Terrestrisk naturovervåking i 2012 : Markvegetasjon, epifytter, smågnagere og fugl. Sammenfatning av resultater

Overvåkingen i TOV omfatter viktige biologiske komponenter i vanlige boreale og lavalpine økosystemer. Det er forventet at overvåkingsvariablene vil respondere på ulike naturlige og menneskeskapte endringer.Her gis en kvalitativ vurdering av hovedmønstre i mulige påvirkninger. Klimaendringer Flere av overvåkingskomponentene i bjørkeskog og granskog viser endringer som kan knyttes til observerte klimavariasjoner etter ca 1990. Det er generell sammenheng mellom plantearte-nes temperaturfølsomhet og deres fordeling med høyden over havet. Store moser i markvege-tasjonen viser økt mengde i flere granskogsområder og dels bjørkeskogsområder, noe som trolig skyldes lengre vekstsesong pga milde høster, spesielt fra midten av 1990-tallet. Øk-ningen for store moser har ført til fortetting av bunnsjiktet, med reduksjon i mengden av mange små moser og redusert artsmangfold av spesielt levermoser. I noen granskogsområder, som i området Otterstadstølen, er det totale artsmangfoldet i markvegetasjonen betydelig redusert i løpet av overvåkingsperioden. I enkelte nordlige bjørkeskogsområder (Åmotsdalen, Gutulia, Børgefjell) har lokalklimaet vært mer variabelt, og markvegetasjonen her har de siste årene vist tendens mot noe tørrere vekstforhold. På undersøkte trær i flere av overvåkingsområdene har mer varmekjære lavarter som vanlig kvistlav gått fram, mens kuldetolerante arter som snømål-lav har gått tilbake og ev. vist høyere skadefrekvens. Tidspunktet for egglegging hos fluesnap-pere viser nær sammenheng med vårens utvikling (målt ved middeltemperaturen i mai). Milde-re klima og lengre produksjonssesong bør gi økning i fuglebestandene i fjellet. En bestandsin-deks for fugler i de fem overvåkingsområdene i fjellet (Møsvatn, Gutulia, Åmotsdalen, Børge-fjell, Dividalen) viser ikke signifikant endring for arter knyttet til skog i perioden 1990-2012, mens arter knyttet til åpne naturtyper har hatt signifikant nedgang. De siste årene har det vært episoder med ugunstige værforhold i hekketida eller sen og kald vår med negative konsekven-ser for hekkestart og klekkesuksess, med mulig effekt på bestandsutviklingen for spurvefugl. Langtransporterte forurensinger Ulike effekter av langtransporterte forurensinger, som forsuring fra svovelforbindelser, gjøds-ling (eutrofiering) fra nitrogenforbindelser og akkumulering av miljøgifter, kan påvirke flora og fauna i TOV-områdene. Effektene av slik forurensing kan vise seg ved forskjeller i artssam-mensetning, bestandsvariasjoner eller reproduksjonssuksess mellom de sørligste områdene med mest forurensing i forhold til områder lenger nord med lavere belastning. De tydeligste effektene av endringer i forurensingsnivåer er knyttet til epifytter på faste prøvetrær i overvå-kingsområdene, der særlig de sørlige og mest forurensete områdene viser en nedgang i ska-der på lav, samt framvekst av lav generelt og spesielt for forurensingsfølsomme arter som brunskjegg. Dette tyder på at reduksjon i svovelnedfall og forsuring de siste tiårene har hatt en positiv effekt på lavfloraen. Mengden av alger på trærne i det sørligste området Lund har økt kraftig i overvåkingsperioden, noe som dels kan skyldes et mildere og fuktigere klima, men ganske sikkert også økt tilførsel av nitrogen. Sterk økning av graset blåtopp og observasjoner av alger i markvegetasjonen i Lund settes også i sammenheng med høy nitrogenavsetning. Algedekning på trær og bakkevegetasjonen er også observert i enkelte granskogsområder, spesielt tydelig i det sørligste området Paulen. Observasjoner fra bjørkeskog i Møsvatn, Gutu-lia og Dividalen tyder på at en gjødslingseffekt av tilført nitrogen er i ferd med å påvirke floraen også i mer nordlige omrdåer, både ved tilbakegang av nitrogenfølsomme lavarter og framgang for noen nitrogenelskende karplanter