Miljø-DNA som overvåkningsverktøy av fremmede ferskvannsfisker

Overvåkning av fremmede fiskearter kan ofte være utfordrende da fiskene kan ha lav fangbarhet tidlig i etableringsfasen. Tradisjonell overvåkning med f.eks. garnfiske kan gjøre stor skade på lokale arter i form av uønsket bifangst. Overvåkning av mange lokaliteter er også svært tidkrevende og kan gi falske negative resultater. Det har derfor vært ønskelig å teste ut nye metoder som kan brukes, både i forbindelse med overvåking av kjente utbredelser, men også for å kartlegge nye lokaliteter. Filtrering av miljø-DNA er en forholdsvis ny metode for å påvise arter i vann. I dette studiet ble det filtrert 46 vannprøver fra totalt ni lokaliteter i Oslofjordområdet. Resultatene indikerer at dette er en lovende metode for å enkelt kunne påvise tilstedeværelse av fremmede fiskearter. Dette studiet bruker solabbor som eksempel, men metodene kan enkelt overføres til andre arter av interesse ved bruk av andre artsspesifikke markører