Samarbeid på kryss og tvers. En casestudie av hvordan tverretatlig samarbeid hemmes og fremmes i «0-24 samarbeidet»

I 2014 ble det opprettet et nytt tverrsektorielt samarbeid mellom fem norske direktorater. Formålet med samarbeidet var å redusere frafall i videregående utdanning og legge til rette for mer helhetlige tjenester og oppfølging av barn og unge under 24 år. Samarbeidet ble gitt navnet «0-24 samarbeidet» med henvisning til samarbeidets målgruppe; barn og unge under 24 år. «0-24 samarbeidet» stiller seg inn i rekken av flere lignende satsinger på tverrgående, horisontale samarbeids- og organisasjonsformer i offentlig sektor, hvor målet er å kunne avhjelpe og styrke forvaltningens evne til å møte gjenstridige problemer. «0-24 samarbeidet» er ikke det første tverretatlig samarbeidet og det vil heller ikke bli det siste. I en verden hvor problemene blir stadig mer komplekse og sammenvevde, hvor innbyggerne forventer og krever mer fra det offentlige, og den teknologiske utviklingen muliggjør en sammenkobling som før ikke var mulig, vil forventningene til fremtidig tverretatlige samarbeid bare bli større. Hvordan ulike forhold påvirker tverretatlige samarbeid og hvordan det kan legges til rette for bedre samarbeid, er derfor meget viktig kunnskap. I denne masteroppgaven sees det nærmere nettopp på hvordan ulike forhold påvirker tverretatlige samarbeid, og det stilles følgende spørsmål: Hvordan fremmes eller hemmes det tverretatlige samarbeidet i «0-24 samarbeidet»? For å besvare dette spørsmålet er det gjennomført dybdeintervjuer av sentrale ledere i «0-24 samarbeidet» for å lære mer om deres erfaringer og opplevelser med samarbeidet. Oppgaven belyser hvilke forhold lederne har opplevd som fremmende og hemmende, og hvordan de har møtt de ulike forholdene. Det har på bakgrunn av det teoretiske rammeverket blitt sett nærmere på forhold ved gjenstridige problemer, ressurser, forankring, ledelse, organisasjonslæring, kunnskapsdeling, tillitt, normer og verdier. I oppgaven er det vist til hvordan samarbeidet har blitt hemmet av den felles problemforståelsen som ligger til grunn for «0-24 samarbeidet». Det var også tydelige forskjeller i måten deltakerne hadde forankret samarbeidet på internt i egen organisasjon, noe som hang sammen med hvilken oppfølging og oppmerksomhet deltakerne fikk fra sitt departement. En svak forankring var altså med på å hemme samarbeidet mellom deltakerne. Deltakerne opplevde også at tid var en mangelvare når det kom til å prioritere samarbeidet fremfor andre oppgaver. Det 5 var også knyttet mye frustrasjon til styringsgruppemøtene for «0-24 samarbeidet». Møtene var for store og det var ikke rom for en god, og utforskende dialog mellom deltakerne. Dette var klart hemmende forhold. Samarbeidet hadde også utfordringer med svak kunnskapsdeling både internt i samarbeidet og eksternt. Dette var hemmende forhold og utfordringer som samarbeidet måtte overkomme hvis det skulle nå sine langsiktige mål. Deltakerne overvant flere av de hemmende forholdene ved å aktivt gå inn å gjøre endringer. Ved å trekke egne prosjekter eller satsinger inn i samarbeidet økte engasjementet og samarbeidsviljen blant deltakerne. Det ble valgt å endre formen og gjennomføringen av styringsgruppemøtene slik at det kunne bli en friere og bedre dialog mellom deltakerne. Dette var med på fremme samarbeidet. I flere tilfeller viste deltakerne tegn til at det var en tiltakende tillitt i samarbeidet og de gjøre aktive endringer som kunne være med på å styrke denne tillitten. En av de tydeligste fremmende forholdene i samarbeidet var hvordan deltakerne aktivt utnyttet erfaringer og situasjoner som muligheter til å lære. I et tilfelle bestemte deltakerne å hente inn et eksternt pr-byrå som kunne drive promotering og intern- og eksternkommunikasjon for samarbeidet. Dette var et resultat av en dobbelkrets- og deuterolæring hvor deltakerne endret sin forståelse og syn på hva «0-24 samarbeidet» skulle gjøre og være. Promoteringen av samarbeidet var et svar på både den svake forankringen hos departementene og et forhold som kunne øke kunnskapsdelingen i samarbeidet. Bakgrunn av de funn og forhold som denne oppgaven har avdekket er det oppsummerings vis deltakernes evne til å lære av de erfaringer og situasjoner som oppstår som fremmer samarbeid. Det er nettopp i de situasjoner hvor deltakerne har stoppet opp og reflektert rundt hvorfor ting er som det er og hva som kan gjøres for å endre forholdene, at samarbeidet har blitt fremmet