Sårbarhetsvurdering av planlagt Nasjonal turiststi til Engabreen, Svartisen

Vistad, O. I., Hagen, D., Stokke, B. G. og Rød-Eriksen, L. 2020. Sårbarhetsvurdering av planlagt Nasjonal turiststi til Engabreen, Svartisen. NINA rapport 1759. Norsk institutt for naturforskning. Meløy kommune vil søke om status ‘Nasjonal turiststi’ for strekningen Holandsfjorden – Engabreen (brearm på Svartisen). I den forbindelse er det ønske om å få vurdert hvor sårbar vegetasjon og dyreliv er for ferdsel langs to aktuelle lokaliteter/traséer. På oppdrag fra Miljødirektoratet har Norsk institutt for naturforskning (NINA) utvikla modeller for sårbarhetsvurderinger for ferdselslokaliteter i verneområder. Den samme metoden blir brukt her. Vurderingene gjelder strekningen fra kaia, innover på nordsida av Engabrevatnet og opp mot brekanten på Engabreen (Hovedstien). Den andre strekningen har samme utgangspunkt, men går på sørsida av Engabrevatnet fram til breelva. Denne er kalt Prins Olavs veg. Sårbarhetsvurdering av vegetasjon omfatter kartlegging av definerte sensitive enheter innenfor den lokaliteten som skal vurderes. Deretter blir arealet av de sensitive enhetene vektet mot totalareal (dvs. hvor stor del av lokaliteten enheten dekker) og plassering (dvs. hvor enheten ligger i forhold til dagens, eller framtidig forventet bruk). Sårbarhetsvurdering av dyreliv er basert på forekomst av viktige funksjonsområder i lokaliteten (sensitive enheter), som blir vektet ut fra areal og plassering. I tillegg gjøres sammenstilling av kjente funn av rødlista arter eller andre spesielt sårbare arter som supplering til sårbarhetsvurderingene. Beskrivelsene i rapporten baseres på feltobservasjoner, eksisterende kunnskap, samt kjente brukerdata. Hovedstien til Engabreen har høy bruk (anslag 18.000 personer), men er generelt svært robust siden ferdselen i hovedsak foregår på grusveg og nakent berg, og er sterkt kanalisert. Dette er ei robust ferdselsåre og tåler mye ferdsel uten at det fører til slitasje på vegetasjon. Det er registrert kun to sensitive enheter langs den befarte traséen. Ferdsel – så lenge den følger veg og merking – vil sannsynligvis heller ikke ha stor innflytelse på fuglelivet i de sensitive enhetene ved sjøen (grunt område i sjøen, strand og strandberg, strandeng, kulturlandskap). Dette fordi ferdselen langs stien foregår helt i utkanten av disse enhetene. I hekketida bør en imidlertid unngå avstikkere mot sjøen og hunder må holdes i bånd. Fuglelivet i og ved Engabrevatnet blir trolig heller ikke påvirket av ferdsel langs stien, men en bør unngå utstrakt trafikk på selve vannet i hekketida. Det er mindre ferdsel på Prins Olav veg, som er den gamle vegen til Engabreen (anlagt i 1920-åra). Denne har særlig interesse om det blir en kobling til Hovedstien, vha. bro over breelva. Det ble registrert noen sensitive vegetasjonsenheter langs traséen (ustabilt substrat). Selve stien går i robust terreng, er opparbeidet og godt egnet for ferdsel. Det er viktig at brukerne holder seg på stien. Like ved stien er det f.eks. noen morenehauger som er sensitive og lett eroderes ved ferdsel. Deler av stien er litt ødelagt og det kan være aktuelt med forsiktig restaurering for å forebygge erosjon og lede unna vatn fra stien. Økende ferdsel på vegen sørover langs sjøen (mot Fonndalen) kan forstyrre for fugler som hekker der (grunt område i sjøen, strand og strand-berg, strandeng, kulturlandskap), spesielt dersom folk tar avstikkere ned i fjæra. Det bør oppfordres til ikke å ta avstikkere ned i området, spesielt i hekketiden. Hunder bør også holdes i bånd i denne perioden av året. Kanalisering av ferdsel opp mot Brestua (hovedstien til Engabreen, se over) er å foretrekke. Innerst i Engabrevatnet ligger det et delta med grusøyr. En evt. framtidig bro over breelva øst for deltaet bør bygges i god avstand fra deltaet. Det anbefales også at stien trekkes litt bort fra deltaet, samt tydelig informasjon (for eksempel skilt) om at ferdsel ut på deltaet frarådes i hekketiden