Reetablering av elvemusling i Hammerbekken, Trondheim kommune. Resultater fra utsetting av ørret infisert med muslinglarver i 2008-2010

Larsen, B.M. 2012. Reetablering av elvemusling i Hammerbekken, Trondheim kommune. Resultater fra utsetting av ørret infisert med muslinglarver i 2008-2010. - NINA Rapport 807. 29 s. individer til sammen. I et forsøk på å reetablere bestanden ble det i 2008 satt i gang et treårig prosjekt med utsetting av ørret infisert med muslinglarver. Dette ble gjort ved å sette ørret og gravide elvemusling sammen i et oppdrettskar. Etter at muslingene hadde gytt og frigitt muslinglarvene, ble det konstatert at muslinglarver hadde festet seg til gjellene på ørretungene i karet. Totalt ble det satt ut ca. 3655 ørretunger i Hammerbekken i løpet av treårs-perioden 2008-2010, og det er beregnet at disse ørretungene kan ha bidratt til at ca. 88 700 juvenile muslinger (ferdig utviklede muslinglarver) etablerte seg i bekken i perioden 2009-2011 (se tabell). Med en antatt overlevelse på 5 % fram til 5-8 års alder kan dette gi et teoretisk bidrag på om lag 4435 muslinger i Hammerbekken. Det var store forskjeller i beregnet produksjon mellom år. Dette kom i noen grad av kvaliteten på settefisken (størrelse), men også hvor mange gravide muslinger som ble benyttet i de enkelte år (totalt antall larver sluppet ut i oppdrettskaret varierte). Hvordan kondisjonen til muslingene, kvaliteten på larvene (utviklingsstadium) og endringer i vannkvalitet og vanntemperatur mellom år virket inn vet vi ikke, men dette er faktorer som alle kan medvirke til varierende infeksjon på ørretungenes gjeller. Tabell Om bare en brøkdel av disse vokser opp vil det likevel bety en betydelig styrking av muslingbestanden. Hvorvidt dette faktisk kommer til å skje og føre til en vellykket og varig reetablering av muslinger i Hammerbekken er det for tidlig å si. En endelig evaluering av prosjektet vil vi ikke få før de første muslingene har kommet opp av grusen der de lever nedgravd i de første leveårene. Avhengig av vekstforholdene i bekken kan dette ta 5-10 år eller den tiden det tar til muslingene har nådd en lengde på 10-30 mm. Å redde den fascinerende, men truede elvemuslingen krever derfor systema-tisk og tålmodig arbeid i mange år før man får den endelige bekreftelsen på om tiltaket har vært vellykket. Håpet er imidlertid at muslinglarvene vil etablere seg jevnt fordelt langs en kilometer av Hammerbekkens nedre del. Handlingsplanen for elvemusling i Norge har som målsetting at det skal finnes elvemusling i livs-kraftige populasjoner i hele landet. Alle nåværende naturlige populasjoner skal opprettholdes eller forbedres. Tiltak for å reetablere elvemusling i Hammerbekken er omfattet med stor interesse i forbindelse med Trondheim kommunes arbeid for å bevare biologisk mangfold. Bekken er liten, og gjør det mulig å kontrollere utviklingen med relativt små ressurser. Tiltaket har så langt vist seg å være enkelt å gjennomføre, og erfaringene fra prosjektet har overføringsverdi til andre bekker og elver. Tilsvarende tiltak på andre lokaliteter vil kunne finansieres gjennom tiltaksmidler for prioriterte arter og være et bidrag til å oppfylle målsettingen i Handlingsplanen for elvemusling om å styrke truede bestander av elvemusling.publishedVersio