Kunnskapsoversikt over effekter av forstyrrelser på fugler: Innspill til forvaltningsplaner for Lista- og Jærstrendene

Follestad, A. 2012.: Kunnskapsoversikt over effekter av forstyrrelser på fugler: Innspill til forvaltningsplaner for Lista- og Jærstrendene. - NINA Rapport 851, 45 s. I denne rapporten gis en sammenstilling av publisert kunnskap om hvordan forstyrrelser kan påvirke fugler. Den har et særlig fokus på hvordan ulike former for friluftsaktiviteter kan innvirke på fugler av ulike arter, fra atferd, antall og fordelingsmønster til effekter på overlevelse og re-produksjon. Hensikten er å gi forvaltningen et bedre grunnlag til å vurdere hvordan ulike friluftsaktiviteter kan påvirke fuglelivet i verneområder, i første rekke på Jæren og Lista. Mange fugler blir forstyrret av vår tilstedeværelse og våre aktiviteter. Noen fuglearter holder som regel god avstand til menneskelig aktivitet knyttet til menneskeskapte strukturer som bilveger, jernbane, byer og tettsteder og vindkraftverk, mens andre forekommer helt inntil. Bil- og båttrafikk, fly, jakt, fotgjengere og andre aktiviteter kan skremme en del arter og hindre dem i å ta i bruk områder de ellers hadde villet benyttet for næringssøk, hekking, hvile og overnatting. Effekter av forstyrrelse kan ofte vise seg på lang avstand, og direkte effekter av støy er vist mellom 40 og 4800 meter. Indirekte effekter kan også oppstå på lang avstand dersom fugler trenger seg sammen på uforstyrrede områder. I noen tilfeller kan et forstyrret område bli et s.k. sinkområde, der dødeligheten er større enn reproduksjonen. For å opprette en levedyktig bestand i dette området, er en da avhengig av at andre individer trekker inn i det. Når effekter av inngrep eller forstyrrelse skal vurderes, må en derfor vurdere et betydelig større område enn det som påvirkes rent fysisk. I noen tilfeller kan en fugl være svært var for forstyrrelser, og påvirkes av en enslig fotgjenger, en enkelt båt eller støy like over bakgrunnsstøyen. For andre arter er det vanskelig å påvise (synlige) effekter av selv kraftige forstyrrelser, men selv om de ser rolige ut, kan de være stresset. Dette kan medføre økt energiforbruk, og hos noen arter kan dette være kritisk i f.eks. rugeperioden eller under trekket. Noen arter kan også opptre i større tettheter nær en kilde til forstyrrelse. En fotgjenger forstyrrer generelt mer enn en bil, et fly eller en båt. Hunder utgjør en ekstra forstyrrende faktor, selv om de holdes i bånd. Byggearbeider kan forstyrre fuglelivet, men etter-som påvirkningen ofte har kort varighet, antas ofte de langsiktige effekter å være begrensede. Ulike arter reagerer forskjellig på forstyrrelser. Høy følsomhet for forstyrrelser kan beskrives som en reaksjon på langt hold av selv en liten forstyrrelse eller ved lavt støynivå. Mer relevant fra et verneperspektiv er likevel å definere følsomhet for forstyrrelse ut fra hvor alvorlige effekter den vil få for et individ eller en populasjon i forhold til økt utvandring eller redusert overlevelse, reproduksjon eller bestandsstørrelse. Slike effekter kan forventes for fugler (etter Helldin 2004): - Som er knyttet til miljøer som er ekstra utsatt for forstyrrelser, som åpne eller strandnære habitater - Som er knyttet til sjeldne naturtyper (det er langt til neste egnede område) - Som er sjeldne - Som hekker i kolonier - Som har egg eller unger som er sårbare hvis de blir forlatt ubeskyttet - Som opplever dårlig næringstilgang Arter som regnes som mest følsomme for forstyrrelser, er særlig skarver, lommer, svaner, gjess, ender, rovfugler, vadere, måker og terner