MUSIKKTERAPEUTERS ERFARING MED BRUK AV SANG I MØTE MED MENNESKER MED DEMENS

I denne masteroppgaven har jeg undersøkt musikkterapeuter sin erfaring med å bruke sang i møte med mennesker med demens. Jeg intervjuet seks musikkterapeuter og spurte dem om hvilke erfaringer, tanker og opplevelser de hadde med å bruke sang med mennesker med demens. Den økende andelen mennesker med demens og behovet for et fornyet repertoar i eldreomsorgen i møte med mennesker med demens var bakgrunnen for valg av tema. Jeg ønsket å se hvordan musikkterapi, og nærmere sang, kan være et positivt tilskudd i hverdagen for mennesker med demens boende på sykehjem. Som metode for å analysere funnene og resultatene fra intervjuene brukte jeg ”tematisk analyse”. Jeg hentet fram relevante utdrag fra intervjuene, formet koder ut ifra dem og organiserte disse i underordnede temaer og overordnet tema. Likheter og forskjeller mellom utdragene fra informantene ble så analysert. I diskusjonen sammenlignet jeg funnene og resultatene fra intervjuene med forskning, studier og case fra teori og litteraturgjennomgangen. Jeg presenterte de mest fremtredende resultatene og diskuterte positive og negative sider ved å bruke sang med mennesker med demens. Resultatene viser at det er mange positive sider ved å bruke sang i musikkterapi med mennesker med demens. Både studier og forskning fra litteraturgjennomgangen og intervjuene viser mye de samme resultatene. Det så særlig ut som sang hadde positiv innvirkning på agitert atferd hos mennesker med demens. Sangen hjalp til å skape ro og få dem til å fokusere kun på sangen. Virkningen av musikkterapi på agitasjon hos mennesker med demens er omdiskutert og vanskelig å gjøre rede for og derfor et viktig funn som blir diskutert i oppgaven. Funnene fra min studie viser at sang kan være positivt for felleskap, mestring, mening, bedre kontakt med seg selv og bedre atferd. For mennesker med demens har sang også positiv virkning på hukommelse, språkferdigheter, depresjon og angst