Utforskende matematikkundervisning på ungdomstrinnet: Gjøres det, og hva gjør at det fungerer?

Hensikten med denne studien er å undersøke, utforskende matematikkundervisning i Norge, med søkelys på lærers praksis. Tidligere forskning på feltet indikerer at utforskende matematikkundervisning påvirker elevenes motivasjon for å lære matematikk på en positiv måte. I norsk læreplan, slik den er i dag, står det at matematikklasserommet skal være utforskende, kreativt og lekende, undervisningen skal hjelpe elevene med å utvikle den matematiske kompetansen som samfunnet og eleven selv trenger. For at elevene skal tilegne seg slik kompetanse skal opplæringa være både praktisk og teoretisk ved å veksle mellom problemløsende aktiviteter og ferdighetstrening (Utdanningsdirektoratet, 2013). Problemstillingen for oppgaven er formulert slik: Hvor vanlig er utforskende matematikkundervisning i norsk skole, og hvilke grep gjør læreren når det fungerer? Jeg er interessert i å finne ut hva som karakteriserer utforskende matematikkundervisning i Norge, på ungdomstrinnet. Hvor mye forekommer det egentlig av utforskende matematikkundervisning og hva karakteriserer lærernes praksis i slik undervisning? Datamaterialet som er benyttet i denne oppgaven stammer fra videoobservasjon av matematikklasserom på 8. trinn. Det teoretiske grunnlaget i denne masteroppgaven dannes av forskning på utforskende matematikkundervisning med fokus på læring. Et av hovedfunnene i denne studien er at i bare 20% av matematikkundervisningen som er med i denne studien, forekommer det aktiviteter som gir mulighet for flere løsninger eller løsningsstrategier. Utvalget matematikkundervisning i studien som tilfredsstiller denne analysens kriterier for utforskende matematikkundervisning er så lite som 2,5 %. Analysen indikerer at elevsentrert, utforskende matematikkundervisning hvor lærer gjennomfører en reell helklassediskusjon, om matematikken, er læringsfremmende for elevene. Med andre ord er det sentralt for at utforskende matematikkundervisning skal fungere, at elevene får diskutere sine funn og løsninger. Imidlertid fremkommer det at få av lærerne i min studie gjennomfører klasseromsdialoger av høy kvalitet. Høy kvalitet i form av at den kan føre til læring hos alle elevene i klasserommet. Studien min indikerer at det er en vanskelig oppgave for lærer å gjennomføre god utforskende matematikkundervisning