Hvordan bidrar administrativ skoleeier til utvikling i skolen før, under og etter Ungdomstrinn i Utvikling?

I denne masteroppgaven rettes søkelyset mot administrativ skoleeiers rolle i utvikling i skolen før, under og etter Ungdomstrinn i utvikling (UiU), med spesielt fokus på samhandlingen mellom skoleeier- og skolenivået. Bakgrunn for valg av tema er erfaringer som rektor og skolefaglig rådgiver i egen kommune. Problemstillingen som besvares er hvordan bidrar skoleeier til utvikling i skolen før, under og etter UiU? Forskningsspørsmålene, som er inspirert av den samskapte læringsmodellen (Klev & Levin, 2016), omhandler hvordan skoleeier i de tre periodene legger til rette for kommunikasjon og læringsarenaer, refleksjon og læring, og handlinger for konkret løsning av problem for å fremme utvikling i skolen. Metodisk er det valgt et kvalitativt design i form av en intervjuundersøkelse. Det er gjennomført intervju med tre skoleeiere og tre skoleledere i tre kommuner, i samme region. Intervjuene er tatt opp i lydformat og transkribert til tekst. Transkripsjonene er godkjent av informantene. Datamaterialet er videre analysert, kodet og kategorisert. Samskapt læring er utgangspunkt for den teoretiske tilnærmingen til studien. I den forbindelse belyses forståelsen av læring og kunnskap som grunnlag for samskapt læring, betydningen av læringsprosesser og handlingsteorier sine følger for praksis, og endringsledelse som selve driveren i samskapt læring. Som optikk i drøftingen benyttes i tillegg ulike perspektiver på kunnskap og ledelse. Funnene i studien viser at skoleeier i mindre grad bidrog til utvikling i skolen før UiU, men at skoleeier i betydelig større grad bidrar til utvikling i skolen under og etter UiU. For å bidra til utvikling i skolen må skoleeier legge til rette for samskapt læring gjennom å lage rammer og støttestrukturer for arbeidet, benytte arbeidsformer som bidrar til læring, og prioritere ledelse av utviklingsarbeidet. I alle tre kommuner er det en tydelig endring hos skoleeier fra å ha lite fokus på samskapt læring før UiU, til et gjennomgående fokus på samskapt læring under og etter UiU. UiU har slik hatt stor betydning for skoleeiers rolle i utvikling i skolen. I tillegg ser det ut til at mye av årsaken til at samskapt læring fremdeles ivaretas etter UiU, er et regionalt samarbeid. Studien viser også at nyansert og reflektert bruk av den samskapte læringsmodellen (ibid.) kan være et godt utgangspunkt for skoleeier i utvikling i skolen, og at kompleksiteten for skoleeier ligger i selve endringsledelsen. For å lykkes med utvikling i skolen må skoleeier ha de nødvendige ferdighetene i endringsledelse, som er selve driveren i samskapt læring (ibid.). Noe av det som blir enda mer sentralt i årene som kommer er i den forbindelse skoleeiers translatørkompetanse (Røvik, 2015)