Læreplanverk i praksis- En analyse av læreplaner for grunnskolen og elevers rettigheter i opplæring, sett i et spesialpedagogisk perspektiv.

Oppgavens overordnede hensikt er å undersøke på hvilke måter læreplanverk gjenspeiler lovverk rettet mot barn og unges rettigheter i opplæringen. Dette vil studeres ved å se på blant annet Opplæringslova (1998), og læreplanverkenes formål gjennom nyere tid. Læreplanverket er et sentralt virkemiddel for nasjonal styring av innhold i undervisningen og det er den viktigste beskrivelsen av kompetansen eleven skal tilegne seg (Det Kongelige Kunnskapsdepartementet, 2016). I de siste tretti årene har tre læreplanverk vært med på å forme grunnskolen på ulike måter, Mønsterplanen av grunnskolen 1987 (M87), Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen av 1997 (L97) og Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006 (LK06). I samme tidsepoke har vi sett et samfunn i stor endring, med økende befolkningsvekst, økt kulturelt mangfold og et stort antall elever som ikke fullfører videregående opplæring (omkring 30% årlig for elevgruppen som begynte videregående skole i perioden 1994-2003 (Markussen, 2010). Ved dette kan det hevdes at skolens viktigste oppgave og kanskje største utfordring har i de siste tretti årene vært å tilpasse opplæringen og gi læringsstøtte i tråd med elevenes forutsetninger. Dette danner et sentralt grunnlag for mitt ønske om å studere i hvilken grad læreplandokumenter i denne perioden (1987-2006) har forholdt seg til variasjoner i elevkompetanse og hvilke læringsstøttendetilbud som har vært representert og sentrale de siste årene. Mer konkret og spisset har jeg studert i hvilken grad og på hvilke måter læreplanverk de siste tretti årene (M87, L97 & LK06) synliggjør betydningen av variasjon og læringsstøtte i elevgruppen. Problemstillingen for avhandlingen er På hvilke måter og i hvilken grad er det gjort rede for kompetansevariasjon, og elevers ulike behov for læringsstøtte i læreplandokumenter, og i hvilken grad er tanken om læringsstøttene behov fremlagt i sentrale lovverk og prinsipper knyttet til opplæring? Jeg har formulert to forskningsspørsmål som samlet skal besvare oppgavens problemstilling. Det første forskningsspørsmålet vil se på hvordan sentrale begreper knyttet til elevers kompetansevariasjon og skolens tilretteleggingspraksis er presentert i læreplanverk de siste tretti årene (M87, L97 & LK06). Det andre forskningsspørsmålet retter seg mot lovverk, prinsipper og rettigheter som finnes i det Norske samfunn og hvorvidt læreplanverkene gjenspeiler disse rettighetene. For å besvare det første forskningsspørsmålet På hvilke måter viser læreplaner de siste tretti årene til elevers ulike vansker og behov for læringsstøtte? For å besvare dette har jeg gjennomført en tekstanalyse i de utvalgte læreplanene ved hjelp av digitale søk i dokumentene etter ord som viser til ulike former for variasjon og pedagogisk og spesialpedagogisk støtte. Hovedfunnene viser til at det var relativ lav forekomst av de utvalgte begrepene, det viste seg at det var mønsterplan 1987 som hadde høyest forekomst en de senere læreplanene. Det andre forskningsspørsmålet retter seg mot: På hvilken måte presenteres og beskrives elevers rettigheter til og i undervisning og opplæring i lovverk, regelverk og sentral prinsipper i Norge i dag og er dette reflektert i læreplanverk de siste tretti årene? For å besvare dette forskningsspørsmålet har jeg valgt ut noen lovverk, prinsipper og retningslinjer for å undersøke hvordan elevvariasjon og behov for læringsstøtte fremkommer her. Som teoretisk støtte for avhandlingen har jeg som fundament basert meg på og benyttet meg av den didaktiske relasjonstenkningen (Bjørndal & Lieberg, 1978), og senere modeller inspirert av den didaktiske relasjonstenkningen. En av de sentrale teoretiske grunnlagene er fra Koritzinsky (2000) tolkning av Bjørndal og Liebergs (1978) ideer om didaktisk relasjonstenkning; dette på bakgrunn av at den understreker lovverk, didaktisk arbeid og annet regelverk satt i et samspill. Engelsen (2015) sin tolkning av den didaktiske relasjonstenkningen er også sentral i avhandlingen. De samlede funnene kan ses å indikere at læreplanene de siste tretti årene i liten grad synliggjør de kompetansevariasjonene som eksisterer i elevpopulasjonen dersom vi analyserer dette gjennom forekomstregistering av begreper i læreplanverkene. Diskusjonen retter seg mot om dette er en usynliggjøring av en elevgruppe eller om det finnes faktorer innen lovverk og prinsipper som forklarer de funnene som er gjort i studien. Avhandlingens tema er et relativt uutforsket område innenfor læreplanforskning, noe som kan bety at det er mangel på kontroll tall og dette kan derfor true validiteten i resultater og konklusjoner. Først og fremst er det en svakhet knyttet til valg av begreper i søket. Grundig arbeid igjennom læreplananalyser støtter i midlertidig konklusjonen om at læreplaner i liten grad gjenspeiler og synliggjør variasjon i elvenes evner og behov