Kritisk literacy i norskfaget.

Denne masteroppgaven handler om hvordan kritisk literacy er framstilt i læreverk. Kritisk literacy er et aktuelt tema i gjeldende læreplan og i fagfornyelsen, og det er sentralt at elevene får opplæring i kritisk literacy slik at de kan forstå og tolke tekster kritisk. I det utvidede sakprosabegrepet vi bruker i dag, er det av betydning at elevene får hensiktsmessig opplæring i alle teksttyper både i, og utenfor skolen. Det vil være en forutsetning for å være aktive deltakere i samfunnet vårt. I nyhetsbildet ser vi også at kritisk literay er relevant blant annet i framstillingen av «fake news», eller falske nyheter som det kalles på norsk. Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan legger læreverkene til rette for å utvikle elevenes kritiske literacykompetanse? Problemstillingen blir besvart ved kvalitativ innholdsanalyse av læreverkene i form av en summativ innholdsanalyse av kunnskapsstoffet og en teoridrevet innholdsanalyse av oppgavene. Læreverkenes tekstsamlinger og tilhørende oppgaver er ikke med i studien. Det er verbalteksten i lærebøkene som utgjør empirigrunnlaget. I kombinasjon med den kvalitative innholdsanalysen benytter jeg også en hermeneutisk tilnærming i analysearbeidet. Videre er analysen av kunnskapsstoffet analysert ut fra manifest og latent kontekst. Manifest kontekst er definert som mikrokontekst, der jeg analyserer fem ord i forkant og i etterkant av kodeordet. I den latente konteksten er kontekst definert til nærmeste avsnitt, og dernest til nærmeste kapittel. I den manifeste analysen har jeg valgt å benytte to hovedkategorier, formidling og veiledning av det faglige innholdet. I analysen av oppgavene har jeg benyttet en teoridrevet innholdsanalyse på to nivåer. På nivå 1 er oppgavene inndelt i åpne og lukkede oppgaver, og på nivå 2 deles oppgavene inn i underkategorier utfra hvordan elevene skal gå fram for å løse dem. Åpne oppgaver har underkategoriene vurderende, utforskende og aktiviserende oppgaver, og lukkede oppgaver er delt inn i reproduserende og resonnerende oppgaver. Hovedfunnet i den kvalitative innholdsanalysen av læreverkene er at kritisk literacy som fagbegrep ikke er beskrevet direkte verken i kunnskapsstoffet eller i oppgavene. Kritisk literacy er ikke presentert som et eksplisitt, faglig tema, men kun indirekte og fragmentarisk gjennom andre faglige emner i læreverkene. Kritisk literacy er represen-tert både i formidling og veiledning av kunnskapstoff, og de faglige elementene som dominerer er knyttet til skriving og lesing av tekster, kilder og drøfting. Flere oppgaver kan muligens være et utgangspunkt for å arbeide med kritisk literacy, men elementer av kritisk literacy er kun representert indirekte. Åpne oppgaver dominerer, men det er også et betydelig antall lukkede oppgaver. Både åpne og lukkede oppgaver kan fremme arbeid med kritisk literacy, men de åpne oppgavene er trolig best egnet. Denne masteroppgaven viser at læreverkene kan markere temaet kritisk literacy i sterkere grad for å gjøre dette fagstoffet mer tilgjengelig for elevene