Mellom fagfokus og omsorg.

Psykisk helse er i dag et sentralt og aktuelt tema i samfunnsdebatten, og det hevdes fra flere hold at psykiske helseplager hos ungdom dessverre ser ut til å være økende. Skolen møter daglig alle barn og unge og er derfor en sentral arena for både identifisering av psykiske helseplager hos elever samt intervensjon. Dette forutsetter imidlertid at skolens personale har kunnskap om psykisk helse og mulighet til å velge adekvate tilnærmingsmåter i møte med elever med psykiske helseplager. Lærere kan sees som en særlig viktig ressurs i dette arbeidet, da det er de som er nærmest elevene i skolen. Hvordan lærere møter disse elevene vil kunne avhenge av deres kunnskap om psykisk helse, deres opplevelse av ansvar for elever med psykiske helseutfordringer samt om forhold i skolekonteksten gjør det mulig for lærerne å velge hensiktsmessige handlingsalternativer når det er påkrevd. Formålet med denne studien har vært å utforske lærere i videregående skoles tilnærming til elever med psykiske vansker gjennom følgende problemstilling: Hvilken tilnærming har lærere i videregående skole til elever med psykiske vansker? For å utforske dette undersøkes hvordan lærere forstår psykiske vansker hos elever og hvordan de opplever sin handlingskompetanse og sitt handlingsrom i møte med elever med psykiske vansker i skolen. Metode: Studien har et kvalitativt design og data er innhentet gjennom semistrukturerte intervjuer med seks lærere i fem norske videregående skoler. Alle lærerne har lang fartstid i videregående skole og besitter mye erfaring knyttet til møter med en heterogen elevgruppe i skolen. Transkripsjoner fra intervjuene dannet grunnlag for en hermeneutisk tilnærming gjennom analyse og tolkning av lærernes utsagn. Funn: Funnene viser at lærerne setter psykiske vansker hos elever inn i en normaliserende kontekst. De ser psykiske vansker hos elever som hovedsakelig utløst av miljøfaktorer og framhever faglig press og prestasjonspress i skolen som en sentral årsak til utvikling av psykiske vansker hos elever. Lærerne føler de ikke har nok kunnskap om psykisk helse, og at de har fått lite kunnskap om psykisk helse fra sin formelle utdanning. De føler et ansvar for å hjelpe elever med psykiske vansker, men de opplever sine ansvarsområder som uklare og lite definerte. De opplever også å mangle tid til å hjelpe elever med psykiske vansker og ser tidsmangel som noe som kan hindre intervensjon. Lærerne opererer i et svært trangt handlingsrom for intervensjon der de blir stående i et krevende spenningsfelt mellom omsorgsoppgaver og fagfokus i skolen. Det krevende spenningsfeltet, mangelen på kunnskap om psykisk helse samt det lite tydeliggjorte ansvaret kombinert med et trangt handlingsrom, fører til at lærernes tilnærminger blir fragmenterte og hviler på hver enkelt lærers skjønnsbaserte vurderinger og moralske beslutninger. Dette kan få store konsekvenser for hvordan elever med psykiske vansker møtes i skolen, og funnene viser et klart behov for aktive dialoger rundt hvordan lærere istandsettes til å møte elever med psykiske vansker i skolen. Funnene tydeliggjør et behov for at lærere får økt kunnskap om psykisk helse og et behov for tydeligere avklaringer av læreres rolle og individuelle ansvar. Funnene viser også at det er behov for debatt om det sterke fagfokuset i skolen og hvordan dette kan påvirke både elevers psykiske helse og læreres intervensjonsmuligheter i deres møter med elever med psykiske vansker