Utbygging av vindkraft i norske kommuner : en casestudie av Tonstad vindpark med fokus på kommunen som aktør

Vindkraft utgjør per dags dato en liten, men stadig voksende del av den norske elektrisitetsproduksjonen. Samtidig som vindkraft potensielt kan bli en betydningsfull fornybar energikilde i forbindelse med det grønne skiftet, er det en realitet at denne utbyggingen er svært kontroversiell og en potensiell kilde til konflikt. Utbyggingen av vindkraft er også et eksempel på hvordan globale og nasjonale målsetninger om å redusere utslipp av klimagasser, får konsekvenser på det lokale nivået. Det er i norske kommuner at vindkraften må bygges ut, og det er der man ser mange av de negative, men også positive konsekvensene av en slik utbygging. Konfliktene som kan oppstå handler ikke bare om hvordan arealene skal disponeres, men også om hvordan kommunen som et demokratisk folkevalgt organ har mulighet til å påvirke slike utbyggingsprosesser i regi av nasjonale konsesjonsmyndigheter. I denne studien undersøkes problematikken gjennom en casestudie av Tonstad vindpark i Vest-Agder, hvor tre kommuner, Sirdal, Flekkefjord og Kvinesdal, har vært involvert i konsesjonsprosessen på ulike tidspunkt. Fokuset i studien ligger på kommunen som aktør. Oppgaven har en kvalitativ tilnærming, og datamaterialet er samlet inn gjennom dybdeintervjuer med representanter fra kommunene, samt dokumentanalyse av relevante dokumenter, slik som sakspapirer, høringsuttalelser, konsesjonssøknad og aktuelle planer. Studien viser at kommunene vurderer konsesjonsprosessen noe ulikt, og at dette har sammenheng med i hvilken grad kommunene er blitt berørt av utbyggingen. Kommunene gjennomførte nøye vurderinger før de tok stilling til saken, og flere hensyn ble veid opp mot hverandre før endelig innstilling ble gitt. Videre viser studien at det er utfordrende for kommunene at konsesjonsprosessen har gått over flere år, og at prosjektet har endret seg vesentlig underveis. Det trekkes særlig fram at utformingen av vindparken har endret seg mye fra konsesjonssøknaden ble sendt til NVE til endelig utbygging. Det har dessuten vært utfordringer knyttet til blant annet korte høringsfrister og oppfylling av gjensidig bindende erklæringer. Kommunene trekker også fram at det er en utfordring at NVE, som konsesjonsmyndighet, befinner seg i en annen del av landet og ikke innehar den samme lokalkunnskapen om området som bygges ut. En annen utfordring som gjør seg gjeldende, er at kommunens innbyggere har visse forventninger til deltagelse og påvirkningsmuligheter i en konsesjonsprosess som er styrt av NVE og ikke kommunen, slik som ved vanlig kommunal saksbehandling. Selv om funnene i denne studien er knyttet til ett spesifikk case, er det nærliggende å tro at funnene også har relevans for andre vindkraftutbygginger