Unge voksne i overgang mot arbeid

I dagens samfunn er det en uttrykt bekymring for ungdom og unge voksne som står utenfor utdanning og arbeidsmarked. Vi snakker om å «falle utenfor» eller å «bli marginalisert», ikke komme inn på det etablerte arbeidsmarkedet eller komme i gang med sitt voksenliv. Dette kan få store konsekvenser for den enkelte, men det har også samfunnsmessige. Som samfunn ønsker vi oss en arbeidsstyrke som er fleksibel og med stor omstillingsevne slik at de kan følge med i den raske utvikling i arbeidsmarkedet. I et livslangt perspektiv vil vi alle møte overganger i livet knyttet til utdanning og arbeid, - gjentagende ganger. Dette er perioder som er uproblematiske for noen, men som byr på store utfordringer for andre. For å belyse og undersøke denne problematikken spør jeg i denne studien: Hvordan opplever unge voksne, på tiltak i NAV, å være i overgang mot arbeid eller videre utdanning? Studien vil være et bidrag til å belyse og, forhåpentlig, bedre å kunne forstå hvilken opplevelse unge voksne har i denne situasjonen. Det er et mål at studien skal bidra til å få mer kunnskap om enkelterfaringer og opplevelser som karakteriserer denne gruppen, for på den måten kunne yte bedre bistand til unge voksne i denne gruppen. Som forsker er mitt individuelle mål å få mer kunnskap om temaet slik at jeg kan gjøre en bedre jobb i mitt virke som karriereveileder. Studien har et kvalitativt forskningsdesign, og jeg har gjennomført fire kvalitative forskningsintervjuer. Informantene i denne studien er alle mellom 18 – 28 år, og de er deltagere i et arbeidsrettet tiltak hos i regi av NAV, og de har vært uten arbeid eller utdanning i mer enn 6 måneder. Studien viser at deltagerne er motivert for å komme videre i sin prosess på veien mot arbeid. Min oppfatning er at de har forventninger og tro på at de vil mestre de utfordringer de står ovenfor, men opplever usikkerhet og frustrasjon i den situasjonen de står i . Savnet etter en «vanlig» hverdag og støtte fra ressurspersoner rundt oppleves som viktig. Det fremkommer at den oppfølging og veiledning de har blitt utsatt for har medført karrierelæring og at de derfor har reflektert over seg selv og sine muligheter, i den grad at det gjør dem bedre rustet til å mestre overgang mot arbeid. Spesielt informantenes forhold til NAV trekkes frem som et frustrasjonsområde. Deltagerne er fire forskjellige personer og de vil i forskjellig grad være rustet til å møte forandringer de står ovenfor