«Vi gikk fra å være overlevende helter til å bli litt problemer» - Opplevelse av arbeidsliv blant ansatte fra Regjeringskvartalet etter 22. juli

Sammendrag Forfatter: Anja Kile Holtermann Tittel: «Vi gikk fra å være overlevende helter til å bli litt problemer» - Opplevelse av arbeidsliv blant ansatte fra Regjeringskvartalet etter 22. juli Hovedveileder: Mona-Iren Hauge Biveileder: Sigrun Marie Moss Bakgrunn og formål: 22. juli 2011 ble Regjeringskvartalet og AUFs sommerleir på Utøya rammet av terrorangrep. Over 300 personer var på jobb i Regjeringskvartalet under bombeeksplosjonen der. Noen av disse har strevd med posttraumatiske reaksjoner i ettertid. Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke opplevelsene til et utvalg ansatte fra Regjeringskvartalet som befant seg i Regjeringskvartalet under angrepet og som har opplevd posttraumatiske reaksjoner i ettertid. Problemstilling: Hvordan fremstiller de ansatte egne og andres forventninger til fungering og håndtering av traume etter 22. juli? Hvordan forholder de seg til disse forventningene? Metode: Oppgaven er en kvalitativ studie basert på 24 intervjuer med ansatte fra Regjeringskvartalet som befant seg i Regjeringskvartalet under terrorangrepet 22. juli, som har opplevd reaksjoner som kan forstås som PTSD. Intervjuene er gjennomført våren 2015, og er en del av den større studien «Helse, trivsel og arbeidsmiljø etter 22/7: En undersøkelse av ansatte i departementene og Regjeringskvartalet» ved Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Intervjuene er analysert ved hjelp av tematisk analyse informert av kulturpsykologiske perspektiver. Resultater: Gjennom analysen kategoriserte jeg de som ble intervjuet sine opplevelser i temaene Å være en av de utsatte i en nasjonal katastrofe, Håndtering av egne reaksjoner og Håndtering av arbeidslivet med tilhørende undertemaer. Gjennom disse temaene illustrerer jeg hvordan andres forståelser og forventninger påvirker personene som er intervjuet, og hvordan ytre forventninger i noen tilfeller kan oppleves som motsetninger til egne behov. Konklusjon: Betraktninger som kommer frem i intervjuene danner et inntrykk av at mange av de som har blitt intervjuet har strevd mye på egen hånd og følt at deres opplevelser ikke blir anerkjent av andre på ulike måter. Eksempelvis nevner flere at det var mer belastende å oppleve psykiske plager enn fysiske plager, fordi man opplevde å få mindre støtte fra andre ved psykiske plager. Et annet eksempel er opplevelsen av andres syn på hendelsen som noe mindre alvorlig sammenliknet med Utøya – som ga en følelse av at man burde se på seg selv som heldig, selv om det var langt fra egen opplevelse. Flere beskriver også erfaringer med å selv måtte ta mye ansvar og grep for å kunne oppleve bedring eller mindre stress knyttet til plager, og at de har ikke opplevd å kunne regne med å få hjelp med dette. Funnene fra analysen i denne oppgaven peker på hvordan forståelser i samfunnet og på arbeidsplassen har spilt en rolle for hvordan de som har blitt intervjuet har kunnet bearbeide sine opplevelser i tiden etter 22. juli. Spesielt trekker de som har blitt intervjuet frem hvordan dette endrer seg over tid, og det tydeliggjøres dermed hvordan en forståelse av hendelsen 22. juli som umiddelbart kan ha generert støtte og omsorg, at de var overlevende helter, kan endre seg til å bli noe som oppleves som forventninger man ikke klarer å leve opp til, at det er på tide å komme seg videre og fokusere på hva man har lært