Skoleledelse og motivasjon fra rektorers perspektiv

Denne masteroppgaven har skoleledelse og motivasjon som overordnet tema. I oppgaven forskes det på hvordan skoleledere legger til rette for motivasjon gjennom to ulike innfallsvinkler (en situert og en kognitivt individuell tilnærming). For å gjøre dette går oppgaven inn på praksisfellesskap og kreativitet. Praksisfellesskap er valgt fordi skolen anses for å være en lærende organisasjon med stort fokus på samarbeid og delingskultur (Hargreaves, Fullan, & Sandengen, 2014; Wenger, 1998). Kreativitet er valgt fordi begrepet i senere tid har fått mer fokus i skolesammenheng (Amabile, 1997; R. Keith Sawyer, 2006; Sawyer, 2011), og er med på å underbygge autonomibegrepet som ofte går igjen i motivasjonsteorier (Edward L. Deci & Ryan, 1985; Kaufmann & Kaufmann, 2015). Dette brede perspektivet med et fokus fordelt over tre områder (motivasjon, praksisfellesskap og kreativitet), anlegges for å belyse skoleledernes omfattende ansvar for tilrettelegging av sosial-, så vel som individuell profesjonell utvikling og motivasjon. Problemstillingen jeg har satt meg er som følger; Hvilke områder og prosesser legger skoleleder særlig vekt på for å utvikle lærernes motivasjon, kollegiale fellesskap og kreativitet? For å få hjelp til å besvare problemstillingen ble det utarbeidet følgende forskningsspørsmål: 1. Hvordan opplever skoleledere tilretteleggingen for autonomi, kompetanse og tilhørighet på arbeidsplassen, som igjen er med på å fremme motivasjon hos de ansatte? 2. Hvordan tilrettelegger rektorer for samhandlingsarenaer der de vurderer det som sannsynlig at kreative prosesser oppstår? 3. Hvordan kan en skoleleder tilrettelegge for praksisfellesskap på arbeidsplassen og godt samarbeid? Oppgavens teoretiske forankring er lagt til Deci & Ryans (1985) selvbestemmelsesteori, med fokus på menneskets tre grunnleggende psykologiske behov; kompetanse, tilhørighet og autonomi. Tilfredstillelse av disse tre behovene vil kunne gi varig motivasjon i jobbsammenheng. Videre trekker oppgaven frem praksisfellesskap sett i lys av Wengers teori; Communities of Practice (1998) og profesjonelle læringsfellesskap beskrevet av Hargreaves & Fullan (2014). Den tredje og siste forankringen ligger til begrepet kreativitet sett i lys av Sawyer (2006) og Amabile (1997). For å besvare problemstillingen og forskningsspørsmålene er det valgt en kvalitativ forskningsmetode, nærmere bestemt, intervju. Intervjuene er gjennomført med tre avdelingsledere og tre rektorer på tre ulike grunnskoler. Avdelingslederne og rektorene arbeider på samme skole slik at avdelingsleder ved for eksempel skole nummer 1, kan gi verdifull informasjon tilknyttet skolen også Rektor ved skole nummer 1 jobber på. Intervjuene er av ulik grad strukturert. Intervjuet med avdelingslederne har som hensikt å kartlegge skolens struktur, satsingsområder, utfordringer og resultater fra medarbeiderundersøkelsen. Intervjuet er åpent og styres kun ved hjelp av tre overordnede spørsmål. Intervjuet blir skrevet om og presentert som case-beskrivelser av hver enkelt skole. Intervjuet med rektorene er semi-strukturert, og har som formål å innhente informasjon og svar tilknyttet forskningsspørsmålene oppgaven presenterer. Det vil også basere seg noe på casebeskrivelsen utarbeidet etter intervju med avdelingsledere. Oppgavens funn viser at skoleledere kan fremme motivasjon gjennom tilrettelegging for kompetanse, tilhørighet og autonomi. Funnene viser også at arbeid med fokus på praksisfellesskap og kreativitet også kan være med å styrke motivasjonen hos de ansatte. Autonomi kan fremmes gjennom tilrettelegging for handlingsfrihet, trygghet og medbestemmelse/deltakelse i skolen. Tilhørighet kan fremmes gjennom tilrettelegging for gode samarbeidsarenaer og gjennom aktiv deltakelse i relasjonsbygging fra rektorenes egen side. Kompetanse kan fremmes gjennom tilbud av videreutdanning, god tilbakemeldingskultur mellom rektorene og de ansatte, samt fokus og utarbeiding av et godt mestringsklima. Kreativitet og tilknyttet motivasjon, kan fremmes gjennom fokus på trygghet, autonomi og anerkjennelse. Praksisfellesskap kan fremmes gjennom tilrettelegging for trivsel og tilhørighet i kollegiale, fokus på innhold og struktur ved alle delingsarenaer på skolen og synlig deltakelse av rektorene selv, i skoleutvikling og utvikling av læringsfellesskap