Hva med meg? - en kvalitativ forskningsstudie om elever som ikke får tilrådning om spesialundervisning

I den norske skolen er tilpasset opplæring nedfelt i opplæringsloven som en rettighet som favner alle. Dette innebærer at elevene skal møte en opplæring som er tilpasset elevenes ulike evner og forutsetninger, jf. § 1-3. Likevel er det enkelte elever som ikke har/kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære tilpassede opplæringen. Disse elevene kan dermed utløse en ytterligere rett på mer omfattende tilrettelegging gjennom spesialundervisning. Denne masteroppgaven handler om elever som havner i et slags grenseland mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning. Studien belyser elever som har blitt tilmeldt pedagogiskpsykologisk tjeneste om behovet for spesialundervisning, men som likevel ikke får tilrådning om dette. Formålet med studien har vært å rette fokus mot disse sårbare elevene. Samtidig som den også ser nærmere på utredningen PP-rådgiverne foretar. På denne måten kan jeg både utvikle større innsikt for denne avgrensede gruppen elever, og selve utredning om spesialundervisning. Ut fra dette valgte jeg dermed følgende problemstilling: Hvorfor får enkelte elever som blir tilmeldt PPT, ikke tilrådning om spesialundervisning? For å kunne tilnærme meg problemstillingen, har jeg i det teoretiske rammeverket gått nærmere inn på lovverk og føringer i offentlige styringsdokumenter, både i forhold til tilpasset opplæring og spesialundervisning. Videre har jeg også redegjort for den spesialpedagogiske tiltakskjeden, som omhandler alle fasene man må igjennom for å utløse retten til spesialundervisning. For å nærme meg studiens problemstilling, har jeg valgt å fordype meg i tre hovedområder: Tilfredsstillende utbytte, vurdering av utbytte og diagnoser/vansker. Hovedområdene har vært gjennomsyrende for hele studien. Ved å anvende disse hovedområdene kan jeg i større grad belyse spørsmålet om tilrådning. Med utgangspunkt i problemstillingen har jeg benyttet kvalitativt forskningsintervju som metode. På denne måten kunne jeg innhente utdypende informasjon for å belyse studiens formål. Jeg har intervjuet seks PP-rådgivere i tre ulike kommuner. På bakgrunn av intervjuene kunne jeg utvikle innsikt i deres tanker, beskrivelser og meninger om selve utredningen de foretar, og elever som ikke får tilrådning. Den analytiske tilnærmingen i studien står innenfor hermeneutikken. Her har jeg valgt å se informantenes utsagn opp imot mitt teoretiske perspektiv. Ut av dette kunne jeg skape en større helhetlig forståelse. Resultatene av studien indikerer at ulik praksis og forståelse, kan være utslagsgivende for hvilke elever som ender opp med å ikke få tilrådning om spesialundervisning. Dette ble særlig tydelig både i forhold til definisjonen av tilfredsstillende utbytte og tilnærmingen til kompetansemålene. Videre kan man se at skolens forarbeider og organisering av den tilpassede opplæringen, spiller en helt sentral rolle i vurderingen om spesialundervisning. Samtidig peker resultatene av studien på at spennet av hva som omtales som tilfredsstillende, er relativt stort. Mye tyder på at det kun er elever med minimal grad av utbytte som får tilrådning om spesialundervisning. Dette innebærer at elever som oppnår lavere grad av måloppnåelse, ikke får tilrådning om spesialundervisning. Funnene tyder også på at PP-rådgiverne avventer med å gi tilrådning om spesialundervisning de første årene på skolen. Videre peker resultatene på at det kan være enklere å vurdere behovet om spesialundervisning på ungdomsskolen, enn på barnetrinnet. Når det gjelder diagnosens betydning i forhold til spesialundervisning, viser studien at PP-rådgiverne ikke vektlegger en eventuell diagnose i utredningen. Samtidig er det spennende å se at resultatene likevel indikerer at enkelte diagnoser utløser spesialundervisning i større grad enn andre. Funnene viser også at terskelen for å få tilrådning kan være høyere hvis man ikke har en atferd som kan virke truende. Studien er ment som et bidrag for å kaste lys over elever som ikke får tilrådning om spesialundervisning. Jeg har så vidt begynt å belyse disse elevene som står helt i ytterkant av ordinær tilpasset opplæring. Med utgangspunkt i resultatene vil jeg på det sterkeste hevde behovet for videre forskning på denne sårbare elevgruppen. Her kunne en spennende innfallsvinkel være å undersøke hvordan læreren klarer å ivareta disse elevene, ettersom de ikke får tilrådning. Videre kan det være interessant å analysere pedagogiske rapporter, eller gjennomføre mer representative spørreundersøkelser om selve utredningen PP-rådgivere foretar. Samtidig tenker jeg det hadde vært spennende å forske videre på hvilke tendenser man kan se hos denne elevgruppen. Kanskje er det noen likhetstrekk blant disse elevene? Med utgangspunkt i studien vil jeg hevde at man har mange muligheter til å tilegne seg mer kunnskap om denne elevgruppen