Tilpasset opplæring: Lærerens rolle i tilrettelegging av tilpasset opplæring

Lærere har en sammensatt rolle og målet for lærere er at alle elevene skal lære så mye som mulig. Å være lærer har for min del ofte fått meg til å føle på min dårlige samvittighet overfor enkeltelever som jeg vet ikke får lært så mye som mulig. Jeg har alltid vært opptatt av at alle elever skal få en tilfredsstillende skolehverdag. Jeg mener det er avgjørende for elevenes trivsel, at undervisningen blir tilrettelagt på best mulig måte ut fra elevenes evner og forutsetninger. Dette er min forskningsmessige begrunnelse for å velge temaet i oppgaven. Tilpasset opplæring har vært omtalt og diskutert i mange år. I løpet av mine åtte år i praksis som lærer har tilpasset opplæring blitt omtalt av mange av mine kollegaer som; umulig, vanskelig, tidkrevende og enorm oppgave. Ofte har jeg kjent meg igjen i disse beskrivelsene. Jeg ønsket derfor i min undersøkelse å se nærmere på hvordan lærere opplevde begrepet tilpasset opplæring, hva slags utfordringer lærerne møtte i deres praksis og hva lærerne mente kunne gjøres annerledes i forhold til tilpasset opplæring. Tema i oppgaven er derfor lærerens rolle i tilrettelegging av tilpasset opplæring i skolen. I denne oppgaven bruker jeg er kvalitativt forskningsdesign for å undersøke hvordan lærerne tilrettelegger på best mulig for tilpasset opplæring. Gjennom mine tre intervjuer så belyser jeg temaet og får lærernes opplevelser, erfaringer, tanker og følelser rundt tilpasset opplæring. Jeg hadde som mål å finne momenter og faktorer som bør være tilstede for å legge til rette for en best mulig undervisning med tanke på tilpasset opplæring, og undersøke hvordan tilpasset opplæring blir praktisert hos lærere. Dersom studiens funn er korrekte antagelser, så ser man at å legge til rette for tilpasset opplæring slett ikke er uproblematisk og entydig. Forståelsen av begrepet var sprikende og det var usikkerhet omkring hvordan tilpasset opplæring skal forstås. Mine informanter hadde en smal forståelse av begrepet tilpasset opplæring ved at de relaterte begrepet kun til måter å organisere undervisningen på. På spørsmålet om hvordan de planlegger undervisningen med tanke på tilpasset opplæring, så viser det seg felles for informanteme at de bruker resultater av kartleggingsprøver og planer som verktøy, men i ulik grad og lite forankret i pedagogiske begrunnelser. Ut fra studiens funn var det mangelen på tid som var hovedutfordringen i praksis og lærerne meldte om et behov for et større handlingsrom. De savnet frihet fra den handlingstvangen som preget deres daglige arbeid, for å reflektere over egen praksis. Informantene ønsket mer tid til å samarbeide og forberede undervisningen. Det viste seg å være mange oppfattelser av hva som kan gjøres annerledes i forhold til tilpasset opplæring. Ett av mine funn var at informantene meldte et behov for en kompetanseøkning for å imøtekomme kravet om tilpasset opplæring. På bakgrunn av min undersøkelse, mener jeg at det er et behov for kompetanseheving for mine informanter i forhold til hva som ligger i begrepet og tilretteleggingen av tilpasset opplæring. Ved å bruke aksjonsforskning som metode så tror jeg at mine informanter, deres kollegaer og ledere kunne ha utviklet en bedre pedagogisk plattform i forhold til tilpasset opplæring