Geomorfologiske undersøkelser av skråningsavsetninger og -prosesser i Kåfjorddalen i Troms

Hovedformålet med denne oppgaven er å beskrive og tolke skredavsetninger og -prosesser i den sørvestre dalsiden i Kåfjorddalen i Troms. I tillegg blir det gjort en overordnet vurdering av hvordan sedimenttransporten kan ha vært gjennom holocen og hvordan skredaktiviteten forventes å bli som følge av klimaendringene. Fjorten skredvifter er beskrevet og tolket. Beskrivelsene og tolkningene av skredviftene er basert på feltobservasjoner, feltbilder og tolkning av Digital Terrengmodell (DTM). For skredvifte III er også flyfoto benyttet. Skredviftene III, IV, XI og XIII som er befart i felt, er omtalt mer omfattende enn de øvrige. Dominerende skredprosesser i studieområdet i dag er snøskred, flomskred og steinsprang. Snøskred og flomskred preger den midtre og vestlige delen av studieområdet, mens flomskred er mer markant i østlig del. Noe steinsprang forekommer på alle viftene. Steinskred/steinsprang synes å ha vært den dominerende skredprosessen tidlig i holocen i tiden før holocen temperaturmaksimum (HTM), mens flomskred og snøskred, som også hadde høy frekvens tidlig i holocen, har vært de dominerende prosessene i perioden etter HTM. HTM synes å ha vært en periode med mindre skredaktivitet. Skredviftene i studieområdet er i hovedsak bygd opp av steinskred/steinsprang tidlig i holocen og modifisert av flomskred- og snøskredaktivitet. Et betydelig avvik i estimert volum av dagens vifter i studieområdet og volum antatt fjernet fra kildeområdene, viser at det må ha vært høy skredaktivitet i Kåfjorddalen i tiden før holocen. Det er forventet at et varmere og våtere fremtidig klima med mer ekstremvær, vil øke antall flomskred og mindre steinspranghendelser i studieområdet. Antall snøskred er forventet å øke de kommende tiårene, men vil muligens reduseres mot slutten av århundret