Å lykkes med barnevernsreformen - Kjennetegn på viktige organisatoriske rammer og god praksis

Barneverntjenesten har en viktig rolle når det gjelder å hjelpe barn og deres familier. Selv om en i Norge over tid har ønsket å få til likeverdig og kvalitativt godt tilbud til barn og unge uavhengig av bosted, viser det seg svært utfordrende i praksis. Kommunene har ulike forutsetninger for å drive et godt barnevern, både på grunn av størrelse, tilgang til kompetanse, ledelse og ressurser. Det finnes mye kunnskap om hvor viktig det er med tidlig innsats og hvor alvorlig konsekvensene av mangelfull hjelp kan bli for enkeltindividet og samfunnet. Denne studien jakter på årsaker til hvorfor noen kommuner lykkes med å redusere plasseringer av barn utenfor hjemmet. Forfatterne har brukt tid på å finne en inngangsvinkel til dette temaet, og hadde en lang prosess for å finne relevante faktorer for å eliminere utvalget til noen få kommuner. Prosessen endte ut med et utvalg på fire kommuner, og for å få mer innsikt i temaet ble det valgt kvalitativ metode. Forfatterne har intervjuet til sammen 11 informanter, i sju intervjuer. Da barnevernet samarbeider med mange instanser og hovedfokus er tidlig innsats, er studien avgrenset til barnevernets samarbeid med helsestasjon og barnehage. Studien ser på barneverntjenestens organisasjon og samhandling med helsestasjonen og barnehage. Forfatterne har utarbeidet en egen modell som hjelp i studien og få besvart problemstillingen og forskningsspørsmålene. Teorier om strategi, ledelse, organisasjon og samarbeid er benyttet. Kommuners valg og prioritering har betydning for resultater når det gjelder tidlig innsats. Noen av de viktigste funnene i studien omhandler kommunens strategi når det gjelder å sette mål for tjenestene til innbyggerne og hvorledes en organiserer arbeidet. Videre hvor vesentlig det er med lederinitiativ og innsats for å vise vei og retning mot et felles mål