Bosetningsspor; hus og kokegroper. Gimsøy, 300/4073, Skien, Telemark.

Herkulesområdet ligger sentralt i Skien, like sørvest for Klosterfossen og Klosterholmen. Planområdet ligger i et område som har betydelige spor etter sentrumsdannelse fi.a yngre jemalder og middelalder, men hvor bosetningsspor fia eldre jemalder under flatmark ikke tidligere er påvist. Den arkeologiske utgravningen ble foretatt på parkeringsplassen ved Herkules Handelspark og omfatter et åpent og asfaltert parkeringsområde umiddelbart nord og nord-vest for Hovedbygget. Det undersøkte området består av et flatt terreng avgrenset av en bratt skrent ned mot Hjellevatnet i nord, og av diverse forretningsbygg i øst, sør og vest. Det ble foretatt en maskinell flateavdekking for å fieme påført masse og demed komme ned til den sterile undergrumen. Deretter ble et utvalg av de fremkomne strukturene snittet og dokumentert i plan og profil. Totalt ble det avdekket et område på ca 1,3 mål og det fremkom i alt 179 strukturer med blant annet 114 stolpehull fra minst to treskipede langhus, 3 ildsteder, 28 kokegroper, 8 groper med ukjent funksjon, flere kulturlag samt rester av et gjerde. De to langhusene var 22-23 meter lange og hadde henholdsvis 9 og 10 takbærende stolpepar. Det ene langhuset hadde også noen bevarte veggstolper. Struktuene fordelte seg i klart avgrensede områder. Alle stolpehullene lå innenfor et nordvest-sørøst orientert belte på tvers av feltet, tydelig avgrenset i forhold til kokegropene og gropene med ukjent funksjon som med få unntak lå samlet i vestre del av området. Trekull fra en av kokegropene og en av gropene med ukjent funksjon er C14-datert til tidlig romertid. Rett øst for bygningene lå rester etter en mulig gjerdekonstruksjon som gikk i nord-sør retning. Trekull fra et staurhull i dette gjerdet er datert til tidlig romertid. Den treskipede hustypen var i bruk over en lang tidsperiode. De to påviste husene overlapper hverandre og har dermed ikke stått samtidig. Hustypene antyder en datering til jernalder. Trekull fra tre ildsteder som kan knyttes til husene er datert til siste del av førromersk jemalder, mens trekull fra et stolpehull i hus II er datert til midten av førromerskjernlader. Gjenstandmaterialet som ble funnet i relasjon til husene er for lite, fragmentert og lite diagnostisk til å gi en presis datering av de påviste husene. Prosjektleder: Ingrid Ystgaard