Universell utforming av trygge og sklisikre utearealer

Denne rapporten sammenfatter en casestudie av tre uteanlegg i Oslo kommune. Målet har vært å undersøke løsninger for sklisikkerhet og håndtering av sklisikkerhet i lys av universell utforming. Metode. Undersøkelsen hviler på flere typer data og en kombinasjon av kvalitative og kvantitative metoder (Yin, 2003). Datainnsamlingen er tredelt og har foregått gjennom 1) befaringer, semistrukturerte intervjuer med aktørene i byggeprosessen (11 intervjuer) og dokumentgranskning, 2) målinger av sklisikkerhet i felt med to standardiserte målemetoder, sledemetoden og pendelapparat, og 3) laboratorieforsøk på NTNU Gjøvik med ni testpersoner. Det er brukt en hellbar rigg på 2,4 m x 2,4 m, bygd slik at overflaten kan byttes ut. Fire ulike overflater, som tilsvarer overflater funnet i casene, er testet. Responsvariablene hos testpersonene har vært øyefokusmålinger, stressmålinger i hud og muskelmålinger i legg. Testpersonene har også besvart spørreskjemaer på opplevd vanskelighetsgrad og trygghet. Funn Intervjuene viser at byggherrens tydelige ambisjon om universell utforming har bidratt til økt oppmerksomhet om sklisikkerhet. Denne oppmerksomheten ser også ut til å ha motivert til aktiv dialog og samarbeid om å finne fram til løsninger som oppfyller målet om universell utforming. Stovnertårnet er et eksempel hvor aktiv dialog og samarbeid om sklisikkerhet i prosjekteringsfasen har ført til gode, helhetlige løsninger, basert på en antakelse om at den generelle trygghetsfølelsen påvirker sklisikkerheten. Visuell kvalitet, taktilitet, sanselig opplevelse og miljømessig bærekraft er viktige kriterier for valg av dekkematerialer og overflatebearbeiding, i kombinasjon med betraktninger om drift (bestandighet, vinterdrift og vedlikehold) og kostnader. Sklisikkerhet nevnes sjelden som et selvstendig kriterium for valg. Et viktig funn i prosjektet er likevel at når byggherren har sklisikkerhet høyt på dagsorden, blir sklisikkerhet viet stor oppmerksomheten i hele prosjektteamet fra prosjekterende til leverandør og entreprenør. Prøvingen i felt viser at tilgjengelige standardiserte målemetoder har begrensninger i bruk. Det kan henge sammen med materialenes dimensjoner, men også at de ikke har homogen overflate enten på grunn av slitasje eller utførelse. Resultatene er heller ikke konsistente, men kan være forskjellige avhengig av metode. Likevel kan utendørs måling med pendelmetoden gi en god indikasjon på overflatenes skliegenskaper. Ved å jamføre resultatene med anerkjente internasjonale grenseverdier for sklisikkerhet (HSE, 2012; Elcon, u.å.; Buchser, 2014; Standards Australia, 2014) plasseres materialene i ulike klasser og kan sammenliknes. Målingene viser at de undersøkte overflatene har god sklisikkerhet i forhold til internasjonale grenseverdier. I det ene tilfellet, hvor målt friksjon kan se ut til å være mer ujevn, er sklisikkerhet likevel ivaretatt gjennom en helhetlig tilnærming som omfatter belysning og trygghetsskapende tiltak. At materialene har sklisikre egenskaper, gjenspeiler seg også i forsøkene i laboratoriet, hvor det ikke var tegn til stressreaksjoner. Resultatene fra laboratorietestene viser klare valg fra testpersonene og at valgene ikke lar seg forklare med friksjon alene. Ingen av dekkene hadde friksjon på et nivå der det var risiko for å gli. Det betyr at utvikling av en vurderingsmetode for underlag må inneholde flere parametre enn målt friksjon. Laboratorietestene støtter landskapsarkitektenes intuisjon om at økt trygghetsfølelse kan gi økt sklisikkerhet, og at det betyr noe om overflaten oppleves hard eller myk. Undersøkelsen viser at det vil være vanskelig å definere kvantitative ytelseskrav i byggteknisk forskrift (TEK) så lenge det er så mye usikkerhet forbundet med måling av friksjon. Den 5 sentrale § 12-5 "Sikkerhet i bruk" i TEK bør heller utdypes med veiledning, for økt kunnskap om materialenes allsidige egenskaper og helhetlige løsninger for sklisikring. Sklisikkerhet bør planlegges i et helhetlige perspektiv, og med spesiell oppmerksomhet på følgende aspekter, i tillegg til egenskaper ved materialenes overflate: plassering av gangstier og utearealer som tar hensyn til solforhold planlegging av overvannshåndtering i helninger detaljer som kantstein for å holde på masser ved mye nedbør belysning og markeringer for å synliggjøre risikoområder håndløper i utsatte områder oppvarming av utvalgte strekninger i gangveier skjerming for nedbør i form av overdekking eller inntrukne inngangspartierpublishedVersio