Måling av langsiktige endringer i yrkesstrukturen. Om ulike datakilder og yrkesstandarder

Formålet med notatet er å utforske mulighetene for å beskrive utviklingen av yrkesfordelingen i Norge fra 1980 og fram til i dag. Datagrunnlaget gir en rekke utfordringer når man skal gå tilbake i tid. Dels skyldes det at sammenlignbarheten blir vanskelig på grunn av skiftene yrkesstandarder og dels at man må basere seg på ulike typer av statistikker. Siden 1980 har tre ulike standarder for yrkesgruppering vært i bruk. Fra 1980 til 1995 ble Nordisk yrkesklassifisering brukt som standard. Denne avviker vesentlig fra de to etterfølgende standardene når det gjelder grupperingsprinsipper. Bruddet mellom standardene er størst på det mest aggregerte nivået. Selv om man således kan finne mer sammenlignbare grupper på mer detaljert nivå i standardene, setter datakilden for yrkesdata i perioden før 1995 klare begrensinger for å utnytte dette. Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU) er en utvalgsundersøkelse og selv om utvalget er stort blir utsagnskraften for dårlig når man vil se på mer detaljerte fordelinger på yrker. I 2003 ble yrke tatt inn i Aa-registeret som var grunnregisteret for lønnstakerdelen av den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Men det ble ingen fullstendig rapportering av yrke fra alle grupper av arbeidsgiver før a-ordningen erstattet Aaregisteret som rapporteringskanal i 2015. Ulike beregninger fra SSBs side for å kompensere for manglende rapportering av yrke gjorde at man ikke har tall for alle sysselsatte etter yrke før fra 2007. For selvstendig næringsdrivende finnes ikke registertall for yrke, men SSB har laget et beregningsopplegg for yrke også for disse. Koding av yrke i AKU baseres fra og med 1988 dels på stillingstittel og dels på informasjon om viktigste arbeidsoppgaver. Dette gir bedre kvalitet enn kun å basere seg på yrkestittel slik den registerbaserte statistikken gjør. SSB har laget en nettside som arbeidsgiverne kan anvende for å finne yrkeskoder basert på at de legger inn yrkestittel. Notatet har et par kapitler til slutt hvor man med tall viser noen av de muligheter som ligger i å beskrive utviklingen i yrkesstrukturen fra 1980 til 2015. AKU brukes til å gi tall for hele perioden på det mest aggregerte nivået. Registerdata brukes for perioden 2003 til 2010 for å vise hva man kan få fram av utviklingstrekk på detaljert nivå av yrkesinndelingen