Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2015

I 4. kvartal 2015 var det registrert 84 450 sysselsatte flyktninger i Norge, som gav en sysselsettingsandel på 47,3 prosent blant flyktninger i aldersgruppen 15-74 år. Tilsvarende tall for hele befolkningen var 66,1 prosent. Det var altså en forskjell på 18,8 prosentpoeng. Sysselsettingen øker med botiden Blant dem med botid på under fire år ligger sysselsettingen langt under gjennomsnittet for alle flyktningene. Mange i denne gruppen deltar blant annet på introduksjonsordningene. Deretter øker sysselsettingen med botiden: 4-6 år: 46 prosent sysselsatte 7-19 år: mellom 50 og 53 prosent 20 år og mer: nærmere 60 prosent Botid øker imidlertid ikke sysselsettingen i samme grad hos alle. Menn kommer fortere i arbeid enn kvinner. Det er for eksempel en stor kjønnsforskjell i menns favør blant dem med botid på 4-9 år. Vi ser også at flyktninger fra for eksempel Afghanistan, Eritrea, Etiopia og Myanmar gjennomgående har et høyere sysselsettingsnivå i botidsgruppene over 4 år enn dem fra Irak, Somalia og Syria. Alder ved bosetting og utdanning betyr mye Alder ved bosetting har også mye å si for sysselsettingsnivået. Vi ser at de som bosatte seg da de var mellom 0 og 19 år, har en sysselsetting på rundt 70 prosent etter 20 års botid. Utdanningsnivået har også stor betydning for sysselsettingen. Det er gruppen med kun grunnskole som har desidert lavest sysselsetting, uavhengig av flyktningbakgrunn. Da over halvparten av flyktningene kun har grunnskole, trekker denne gruppen gjennomsnittet en del ned. Flyktninger med videregående eller høyere utdanning tatt i Norge har derimot en sysselsetting bare noen få prosentpoeng under hele befolkningen på samme utdanningsnivå. Vanskelig å sammenligne med tidligere utgaver Rapporten er finansiert av Justisdepartementet og er en videreføring av rapportserien «Flytninger og arbeidsmarkedet» som sist utkom i 2014. I den nyeste utgaven har vi utvidet med et kapittel som belyser gruppene av ikke-sysselsatte, blant andre dem under utdanning og på introduksjonsordningene samt mottakere av offentlige ytelser. A-ordningen, som denne siste utgaven bygger på, er et felles innrapporteringssystem for lønns- og personaldata og avviker noe fra tidligere datakilder for sysselsettingsstatistikk. Dette gjør sammenlikning med årganger før 2015 vanskelig