Mellom to kulturer : fruktbarhetsmønstre blant innvandrerkvinner i Norge

Denne rapporten presenterer registerbaserte analyser av fruktbarheten til innvandrerkvinner bosatt i Norge per 1. januar 1999. Rapporten er en del av prosjektet ”Registerbaserte analyser av fruktbarheten i Norge” som ble satt i gang av Seksjon for demografi og levekårsforskning i Statistisk sentralbyrå i 1997. De registerbaserte dataene er hentet fra fødselshistoriefilen som er basert på opplysninger fra Det sentrale folkeregister. Fødselshistoriefilen gir tilnærmet komplette fødselshistorier for kvinner født etter 1935. Rapporten viser for det første at det er store variasjoner i fruktbarheten mellom ulike grupper blant innvandrerkvinner i Norge. For det andre viser den hvilke forhold som påvirker innvandrerkvinners fruktbarhet og hvordan fruktbarheten endres over tid. Dette blir gjort både gjennom analyser hvor en sammenligner kvinner som innvandret til Norge mens de var i fruktbar alder, og ved å sammenligne andregenerasjonsinnvandrere og kvinner som innvandret som helt små med kvinner uten innvandrerbakgrunn. Hovedtendensen er at det skjer en tilnærming i fruktbarheten mot norsk fruktbarhetsmønster i alle innvandrergrupper etter som botid i Norge øker, men at det er variasjoner i hvilket tempo dette skjer. Videre ser andregenerasjonsinnvandrere ut til å ligne mer på den øvrige befolkningen i Norge, enn på de som innvandret som voksne. Temaet i denne rapporten er variasjoner i fruktbarhetsmønstre blant innvandrerkvinner i Norge. Rapporten er en del av prosjektet "Registerbaserte analyser av fruktbarheten i Norge". I dette prosjektet har vi hatt to målsettinger. Det ene er å vise forskjeller og variasjoner i fruktbarheten mellom ulike grupper av innvandrerkvinner i Norge. Det andre er å studere hvilke forhold som påvirker innvandrerkvinners fruktbarhet og i hvilken grad fruktbarheten endres over tid. Analysene i rapporten tar utgangspunkt i kvinner født etter 1935 som var bosatt i Norge per 1. januar 1999. Med innvandrerkvinner mener vi både førstegenerasjonsinnvandrere uten norsk bakgrunn, det vil si født i utlandet av foreldre som også er født i utlandet, og andregenerasjonsinnvandrere som er født i Norge av foreldre som er født i utlandet. Endringer i fruktbarheten til innvandrerkvinner blir gjerne sett på som ett (blant mange) mål på integrasjon. Tilpasninger i fruktbarheten mot det som er vanlig i den øvrige befolkningen blir i teorier som ser på endringer i fruktbarheten med økende botid i det nye landet sett på som et resultat av en integreringsprosess