Den teknologiske utviklingen skaper utfordringer for solidaritetsalternativet

Sysselsettingen av høyt utdannet og faglært arbeidskraft har økt på bekostning av de ufaglærte de siste tiårene. Teknologiske endringer er en sannsynlig årsak til dette. Effekten på arbeidsledigheten kan begrenses ved at lavt utdannet arbeidskraft blir billigere. Denne artikkelen viser imidlertid at i norsk industri har relative lønninger vært stabile, selv i perioder der ledigheten blant arbeidere med lav utdannelse har økt relativt til de med høyere utdannelse. Den gjennomsnittlige ledigheten er derimot av stor betydning for det samlede lønnsnivået i næringen. Disse resultatene er basert på estimerte lønnsrelasjoner for fem ulike utdanningsgrupper i norsk industri for perioden 1974-95. Data viser også at akademikere med mer enn 17 års normert studietid har hatt en gradvis nedgang i lønningene relativt til alle andre grupper etter 1987. Totalt har nedgangen vært på 15 prosent. Nedgangen blir ikke forklart av de estimerte lønnsrelasjonene, men kommer i en periode med økt fokus på sentraliserte lønnsoppgjør, først gjennom lønnslovene i 1988 og 1989, så gjennom sysselsettingskommisjonens arbeid som kuliminerte i Solidaritetsalternativet