Kyoto-samarbeid uten Russland og Ukraina : effekter på utslippsreduksjoner og kvotepriser

Etter at USA og Australia meldte seg ut av Kyoto-samarbeidet sitter Russland med nøkkelen til om Kyotoprotokollen skal tre i kraft; uten russisk ratifikasjon vil ikke protokollen bli bindende. Men selv uten russisk ratifikasjon kan noen av de øvrige partene velge å videreføre klimasamarbeidet. Hva et slikt mini-Kyoto vil kunne få å si for samlede utslippsreduksjoner, kvotehandel og kvotepriser blir her analysert med en partiell likevektsmodell for markedene for fossile brensler og CO2 kvoter. De samlede utslippsreduksjonene vil ventelig øke dersom Russland og Ukraina trekker seg fra klimasamarbeidet, og til økte kostnader for de gjenværende parter. Dersom Norge skulle velge å kjøpe kvoter for å dekke sine forventede utslippsforpliktelser i 2010, vil kvotekostnadene øke fra litt under 300 millioner kroner per år i tilfellet der Kyoto-protokollen trer i kraft og forutsatt moderat økonomisk vekst, til om lag det dobbelte om avtalen gjennomføres uten Russland og Ukraina som deltakere. Skulle muligheten for å kjøpe kvoter i u-land også falle bort, øker sannsynligvis regningen for Norge til mellom 1,2 og 1,8 milliarder kroner per år