Gjeldsrenter og skatt : skattereformen av 1992 uten effekt på husholdningenes gjeld?

Skattereformen av 1992 reduserte fradragsmuligheten for gjeldsrenter betydelig. Perioden etter reformen har vært preget av stigende boligpriser. Druknet effekten av reduserte skattefradrag i en boligfest tuftet på lav inflasjon og lave renteutgifter for husholdningene? Det korte makroøkonomiske svaret er ja. En detaljert mikroanalyse av norske skattedata, viser imidlertid at norske husholdningers gjeldsopptak har blitt påvirket av reformen. Vi finner flere robuste og tildels pussige tilpasninger. Unge, som i større grad enn andre kan avpasse sitt gjeldsnivå til det gjeldende skatteregime, synes å være overveiende uberørte av reformen. Størst effekt av reformen ser vi for middelaldrende og eldre, hvor tendensen går i retning av mindre real gjeld, spesielt for husholdninger med middels til høy inntekt. Formueseffekten av økte boligverdier på sent nittitall synes ikke å ha gitt økt lånefinansiert forbruk, selv ikke for eldre husholdninger. Det var snarere omvendt, redusering av gjeld gikk hånd i hånd med stigende boligpriser