Institusjoner i arbeidsmarkedet, lønnsdannelse og arbeidsledighet - Norge i et internasjonalt perspektiv

Arbeidsmarkedet skiller seg fra andre markeder først og fremst ved at produktet som handles er menneskelig arbeidskraft. Når målet for et samfunn er at menneskene har det best mulig, vil det nødvendigvis eksistere ordninger og forhold som griper inn i og påvirker «markedsløsningen» – med konsekvenser for lønninger og arbeidsledighet. I denne artikkelen ses det på hvordan institusjonelle forhold som stillingsvern, ledighetstrygd og fagforeninger påvirker lønnsdannelsen og arbeidsledighet. Artikkelen har et makroøkonomisk perspektiv og sammenligner situasjonen i Norge med andre land. Den viktigste forklaringen på den relativt lave norske ledigheten synes å være en høy grad av sentralisering og koordinering i lønnsdannelsen. Særlig klart blir dette ved å sammenligne den økonomiske utviklingen i Norge og Sverige siden begynnelsen av 1990-tallet