Ethnic discrimination and bullying in relation to self-reported physical and mental health in Sami settlement areas in Norway: The SAMINOR study

Vitenskapelig kunnskap om de norske samenes helse og levekår har økt de siste årene, spesielt etter at Senter for samisk helseforskning ble etablert i 2001. Forut for oppstarten av virksomheten ved senteret ligger ulike offentlige dokumenter til grunn. Fra 1995 foreligger NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester for den samiske befolkningen i Norge. Dette dokumentet er det første offentlige dokumentet som tok for seg behovet for å få på plass en helse- og sosialtjeneste for den samiske befolkningen. Utredningen satt søkelyset på behovet for mer kunnskap om samenes helse- og levekår og det ble foreslått at det burde igangsettes en forskningsmessig innsats på dette området. Den begrensende vitenskapelige kunnskapen omkring samenes helse og levekår ikke bare i Norge, men også i Norden og Russland, ble sett i kontrast til mengden av detaljert informasjon om helse og levekår som var og er tilgjengelig for urbefolkning populasjoner i det cirkumpolare området. Forutsetningen for å få i gang forskning på helse og levekår i de samiske områder var en stor og representativ helseundersøkelse. Denne ble gjennomført i årene 2003-4 i samarbeid med Statens Helseundersøkelser (SHUS), nå Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Helseundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting ble kalt SAMINOR (til sammen 24 kommuner i Nord-Norge og Trøndelagsfylkene). Denne studien har vært hovedsatsingen for senteret. Invitasjon ble sendt til cirka 28 000 personer i alderen 30 og 36-79 år. I alt deltok nesten 17 000 personer (61 prosent). Geografisk omfatter undersøkelsen kommuner der 5-10 prosent eller mer av befolkningen i Folketellingen 1970 hadde en eller flere besteforeldre med samisk språk. I tillegg til spørreskjemainformasjon ble det gjennomført noen fysiske målinger og tatt blodprøver som nå oppbevares i en egen biobank. I mange vestlige samfunn, har etniske minoriteter og urbefolkningsgrupper blitt utsatt for assimilasjon, rasisme, segresjon, etnisk diskriminering og mobbing. Møtet med det vestlige samfunnet har for mange urbefolkningsgrupper hatt store helsemessige konsekvenser. Den samiske befolkningen ble forsøkt assimilert (gjennom fornorskningsprosessen), noe som har ført til at store deler av den samiske befolkningen (særlig på kysten) mistet sitt samiske språk og identitet. Selv om den historiske fornorskningsprosessen er over, og vi i dag ser en revitalisering av samisk kultur og identitet i mange samiske områder, har for eksempel etnisk diskriminering av samer i liten grad blitt behandlet i relasjon til helse. Det overordnede målet for denne avhandlingen er å studere prevalensen av selvvurdert etnisk diskriminering og mobbing blant samer, kvener og etniske nordmenn. Videre å studere om det er en hypotetisk link mellom etnisk diskriminering og helse, og hvis så, studere denne assosiasjonen. Selvvurdert helse (SRH) og psykisk stress (HSCL-10) ble benyttet som helse indikatorer. Helt til sist i avhandlingen blir 19 personlige verdier studert og analysert. En forutsetning for å kunne si noe om den samiske befolkningen ligger i å kunne definere hvem som er samer og hvem som er ikke-samer. Siden etnisitet ikke blir registrert i offentlig register i Norge, har operasjonalisering av etnisitet hatt stor betydning for våre analyser. SAMINOR studien har vært viktig i arbeidet med å klargjøre ulike definisjoner av samisk etnisitet og tilhørighet. Ved å lage flere kategorier av samisk etnisitet har vi sett at ulikheter i den samiske befolkningen og mellom samer og majoritetsbefolkningen trer tydeligere frem med hensyn til etnisk diskriminering, helse og personlige verdier. Funnene i vår undersøkelse tyder på at en stor andel av samene opplever diskriminering på grunn av sin samiske bakgrunn. Rundt 4 av 10 samisktalende menn og 1 av 3 samisktalende kvinner hadde opplevd å bli diskriminert. Videre er det samer som bor utenfor de definerte samiske språkområdene som rapporterer høyest nivå av diskriminering. På spørsmålet om du har vært utsatt for mobbing generelt, svarer de samiske respondentene at de har blitt dobbelt så ofte utsatt for det i sammenligning med majoritetsbefolkningen. Denne mobbingen har tidligere (inkludert oppveksten til respondentene) i størst grad foregått på skolen og det siste året (et år før undersøkelsens tidspunkt: 2003-04) skjedd i arbeidslivet og i lokalsamfunnet. Samer rapporter også at diskriminerende bemerkninger er den mest vanlige formen for mobbing de har opplevd, i tillegg til baksnakking. I vår studie finner vi at samene rapporterer noe dårligere selvvurdert helsestatus (SRH) sammenlignet med etniske nordmenn. Videre viser funnene våre at etnisk diskriminering er assosiert med dårligere selvvurdert helse. Våre funn foreslår at diskriminering og lavere sosioøkonomisk status bidrar til denne ulikhet i selvvurdert helse mellom samer og befolkningen generelt. Samiske og kvenske menn rapporterer høyere nivå av psykisk stress enn etniske norske menn, mens blant samiske og ikke-samiske kvinner var det ingen signifikant forskjell i rapporteringen. Imidlertid rapporterte samisketalende kvinner mindre psykiske problemer som de har søkt hjelp for; enn de andre gruppene av kvinner. Generelt vet vi fra andre studier av urfolk at etnisk diskriminering er sterk assosiert med dårligere mental helse. Vår studie støtter opp om dette og viser at det er en sterk assosiasjon mellom diskriminering og psykisk stress, målt med ’Hopkins Symptoms Check List’ (HSCL-10). Imidlertid rapporterte samer som var diskriminert noe lavere stressnivå enn etniske nordmenn. Siste del av denne avhandlingen omhandler 19 spørsmål om verditilknytning (Appendiks B). Tretten av disse spørsmålene er kun spurt til dem med samisk bakgrunn. Fra de 19 verdiene, rangerer de samiske respondentene følgende fem verdier som viktigst: (i) naturen (ii), bruk av naturen (iii) familietradisjoner, (iv) tradisjonelle samiske næringer og (v) samisk språk. På den andre siden, vektlegger de moderne samisk kunst og Sametinget som minst viktig for dem. Gjennom bruk at faktoranalyse ble fire dimensjoner identifisert: ”tradisjonelle samiske verdier”, ”moderne samiske verdier”, ”kontakt med naturen” og ”opplevelsen av marginalisering”. Alle disse fire dimensjonene reflekterer viktige aspekter ved dagens samiske samfunn