Grana avslutter normalt strekningsveksten midtsommers, og begynner forberedelsene til høsten og vinteren. Av og til kan en imidlertid se at knoppene som dannes etter vekstavslutningen bryter på nytt senere samme sommer, og treet utvikler høstskudd. Dette pågår utover sensommeren og tidlig høst, og resulterer i en forsinket vekstavslutning og innvintring. Det nye skuddet tåler lite frost så lenge det er i aktiv vekst, og risikoen for frostskader på høsten øker derfor. Forsinket innvintring kan også resultere i dårligere vinterherdighet, og øke risikoen for frostskader gjennom vinteren.publishedVersio
Landskabsrelieffet, bosættelsesmønsteret og arealudnyttelsen i jernalder, vikingetid og middelalde
Landskabsrelieffet, bosættelsesmønsteret og arealudnyttelsen i jernalder, vikingetid og middelalde
Oppdal østfjell har i lange tider vore kjent for ein rik fjellflora dit botanikarar har valfarta. Næ...
Dagens prognoser tilsier at framtidas klima vil bli preget av flere døgn med ekstreme nedbørsmengder...
Trærne våre er tilpasset de lokale forholdene der de vokser, og vekstsesongen avpasses etter tempera...
Over hele landet kan vi observere at tidligere dyrket mark og åpne områder langsomt, men sikkert dek...
I perioden 1964-1976 gjennomførte Landsskogtakseringen registreringer i de produktive skogarealene i...
Noen vekster krever lengre vekstsesong enn det vi kan gi dem på friland. Oppal eller førkultivering ...
Konservator ved Handels- og Søfartsmuseet Christian Nielsen skildrer sin barndoms ø, Fejø i Små- lan...
Så lenge frosten og vinteren ikke kommer oss i forkjøpet, er det mye som kan gjøres i skolehagen. Jo...
Ole og Kathrine tog til Sveriges store økodag og oplevede spændende nyt om den svenske brug af kød- ...
Ole og Kathrine tog til Sveriges store økodag og oplevede spændende nyt om den svenske brug af kød- ...
Gjengitt med tillatelse fra Universitetsbiblioteket i TromsøOm lag 1000-1500 knølhvaler beiter i Bar...
Klimaendringer og økt handel og transport landa imellom utgjør den største trusselen for introduksjo...
Vegetasjonskart gjev eit bilete av den mosaikken av vegetasjonstypar som det naturlege plantedekket ...
Landskabsrelieffet, bosættelsesmønsteret og arealudnyttelsen i jernalder, vikingetid og middelalde
Landskabsrelieffet, bosættelsesmønsteret og arealudnyttelsen i jernalder, vikingetid og middelalde
Oppdal østfjell har i lange tider vore kjent for ein rik fjellflora dit botanikarar har valfarta. Næ...
Dagens prognoser tilsier at framtidas klima vil bli preget av flere døgn med ekstreme nedbørsmengder...
Trærne våre er tilpasset de lokale forholdene der de vokser, og vekstsesongen avpasses etter tempera...
Over hele landet kan vi observere at tidligere dyrket mark og åpne områder langsomt, men sikkert dek...
I perioden 1964-1976 gjennomførte Landsskogtakseringen registreringer i de produktive skogarealene i...
Noen vekster krever lengre vekstsesong enn det vi kan gi dem på friland. Oppal eller førkultivering ...
Konservator ved Handels- og Søfartsmuseet Christian Nielsen skildrer sin barndoms ø, Fejø i Små- lan...
Så lenge frosten og vinteren ikke kommer oss i forkjøpet, er det mye som kan gjøres i skolehagen. Jo...
Ole og Kathrine tog til Sveriges store økodag og oplevede spændende nyt om den svenske brug af kød- ...
Ole og Kathrine tog til Sveriges store økodag og oplevede spændende nyt om den svenske brug af kød- ...
Gjengitt med tillatelse fra Universitetsbiblioteket i TromsøOm lag 1000-1500 knølhvaler beiter i Bar...
Klimaendringer og økt handel og transport landa imellom utgjør den største trusselen for introduksjo...
Vegetasjonskart gjev eit bilete av den mosaikken av vegetasjonstypar som det naturlege plantedekket ...
Landskabsrelieffet, bosættelsesmønsteret og arealudnyttelsen i jernalder, vikingetid og middelalde
Landskabsrelieffet, bosættelsesmønsteret og arealudnyttelsen i jernalder, vikingetid og middelalde
Oppdal østfjell har i lange tider vore kjent for ein rik fjellflora dit botanikarar har valfarta. Næ...