Landbruk og kompetansebehov i fjellregionen

Fjellregionen i Norge har et spesielt grunnlag for nærings- og samfunnsutvikling. Alt tyder på at dette ressursgrunnlaget har økende verdi. Det kan gi mulighet for alternative utviklingsretninger med ulike konsekvenser for bygdenæring og samfunnsutvikling. Kort oppsummert har vi funnet følgende trekke ved fjellregionen i Sør-Norge, inklusive Nord-Trøndelag: • Én av 20 innbyggere: Fjellregionen i Sør-Norge bosetter 4,9 prosent av befolkningen i landet, med noe høyere andel av eldre enn av yrkesaktiv befolkning. Fram mot 2040 vil den eldre delen av befolkningen vokse markert her, som ellers i landet, men i lavere tempo. • Viktig for norsk landbruk: De 77 kommunene i fjellregionene står for rundt 20–30 prosent av landbruket i Norge regnet etter jord- og skogbruksareal, antall aktive bruk og antall husdyr i grovfôrbaserte næringer. I tillegg har fjellregionen en stor del av områdene for utmarksbeite i Norge. • Landbruket i fjellregionen er i stor grad knyttet til grovfôrressursene. 26 prosent av norske melkebruk, 22 prosent av melkekyrne, 28 prosent av sauebruk og 30 prosent av vinterfôra sauer finnes i de 77 kommunene. • Avhengig av sysselsetting i landbruket: Fjellregionen har, tross et vesentlig innslag av industrikommuner, i gjennomsnitt om lag 15 prosent av sysselsettingen knyttet til jordbruket. Dette er langt høyere enn for landet totalt. • En stor andel av befolkningen bor på landbrukseiendommer: Nesten hver tredje innbygger i regionen bor på landbrukseiendom. Andelen er tre ganger så høy som for landet totalt, men varierer sterkt. Regionen har kommuner med ensidig landbrukspreg – som Hjartdal og Tolga med over 50 prosent bosatt på landbrukseiendommer – og ensidige industrikommuner – som Årdal og Odda hvor andelen er ned mot 5 prosent. • Ulik strukturutvikling: Antall melke- og sauebruk synker raskt over hele landet, men noe ulikt for ulike driftsformer og for fjellregionen sammenlignet med landet ellers. I løpet av ni år er antall melkebruk redusert med 40 prosent i fjellregionen, mot 50 prosent i landet totalt. Fallet i antall sauebruk er lavere, men takten i nedgangen høyere i fjellregionen. Strukturforskjellene er også ulike mellom saue- og melkenæring. Melkebrukene er gjennomsnittlig mindre og sauebrukene gjennomsnittlig større i fjellregionen. • Fjellregionens konsentrasjon om landbruksnæring gir landbrukspolitikken en viktig rolle for regionen. Fjellregionen har grunn til å legge vekt på både den varslede satsingen på kompetanse og forskning bl.a. med sikte på næringsutvikling, satsing på mer helhetlig utvikling av bygdenæringer, sikringen av økosystemtjenestene og mulighetene for å utvikle og markedsføre matprodukter med produktidentitet knyttet til ressursgrunnlag og tradisjon i fjellregionen. • Kunnskapsdelen er derfor viktig og det er interessant at Fjellregionsamarbeidet prioriterer utdanningstilbud konsentrert om ressursforvaltning og samfunnsutvikling i regionen. Det kan gi tilstrekkelig grunnlag for å utvikle tilbud som kan være ganske unike i norsk sammenheng, som dekker både agronomi med et spesielt ressursgrunnlag og et bredt bygdeutviklingsperspektiv. For regionen selv, og for hele samfunnet, er det viktig med god forståelse av ressursgrunnlaget for matproduksjon og økosystemtjenester i fjellregionen. Dette notatet har beskrevet noen av trekkene ved fjellregionen som et første forsøk på å klargjøre litt av grunnlaget for et arbeidsfellesskap for kompetansebasert satsing på næringsutvikling i regionen.publishedVersio