En kritisk diskursanalyse av barnehagelæreres profesjon

Denne studien undersøker hvilke diskurser som dominerer i beskrivelsen av barnehagelærerprofesjonen i et utvalg politiske dokumenter. Disse dokumentene er; to Meldinger til Stortinget; St. Meld. Nr. 24. (2012-2013). Framtidens barnehage (Kunnskapsdepartementet, 2013), og St. Meld. Nr.19. (2015-2016). Tid for lek og læring – bedre innhold i barnehagen (Kunnskapsdepartementet, 2016). Ett strategidokument; Kompetanse for fremtidens barnehage. Revidert strategi for kompetanse og rekruttering (2018-2022) (Kunnskapsdepartementet, 2017), og til slutt har jeg valgt å inkludere Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Utdanningsdirektoratet, 2017). Gjennom analysen har jeg identifisert ni ulike diskurser. Alle diskursene er å finne i de analyserte dokumentene men fremstår med ulik grad av styrke og klarhet. Målet om å skape et barnehagetilbud av høy og likeverdig kvalitet er et gjennomgående tema i alle de analyserte dokumentene. Jeg har blant annet på bakgrunn av dette argumentert for at Kvalitetsdiskursen ser ut til å være den legitimerende diskursen. Videre har jeg på bakgrunn av dokumentenes gjennomgående fokus på behovet for kompetanseutvikling, og sammenhengen mellom kompetanse og kvalitet argumentert for at Kompetanseutviklingsdiskursen fremstår som den mest dominerende av de identifiserte diskursene. Videre har jeg argumentert for at den identifiserte Transformasjonsdiskursen synes å ha hegemoni. Blant annet basert på at de andre diskursene synes å støtte opp under fremstillingen om at barnehagesektoren er i endring og ønsket om å skape ´fremtidens barnehage´. Det er lite spenninger å spore i de analyserte dokumentene, noe som også gjenspeiles i de identifiserte diskursene. For å få i gang en fruktbar diskusjon valgte jeg å drøfte funnene fra analysen opp mot spenninger i barnehagefeltet. Det første temaet tar for seg hvordan barnehagen står i et spenningsforhold mellom å anerkjenne barndommen som verdifull i seg selv og samtidig tilfredsstille økende krav til barns læring og utbytte av å gå i barnehagen. Jeg problematiserer blant annet at politikerne synes å etterspørre mer læring i barnehagen uten å gjøre rede for hva de egentlig ønsker mer av, og at flere innenfor det barnehagefaglige miljøet er skeptiske til et økende læringsfokus i barnehagen. Det andre temaet tar for seg det stadig økende behovet for kompetanse i barnehagesektoren. Her problematiserer jeg blant annet at de analyserte dokumentene ikke gjør rede for hva som ligger i kompetansebegrepet og at det ikke fremkommer som tydelig hva som egentlig må bli bedre