Korleis utvikle historiemedvitet? Ein analyse av to læremiddeltypar for grunnskulen

Historiemedvit er eit omgrep som fått ei sentral rolle i samfunnsfaget i LK06. Denne masteroppgåva ser nærare på kva som kjenneteiknar omgrepet, og korleis to ulike læremiddeltypar legg til rette for at elevane skal utvikle historiemedvitet sitt. Oppgåva ser såleis nærare på den utvikla delen av einskildpersonar sitt historiemedvit. Teorigrunnlaget for oppgåva er basert på innhaldet nordiske historiedidaktikarar gjev omgrepet. Dei mest sentral forfattarane for denne oppgåva er Erik Lund, Svein Ola Stugu, Jan Bjarne Bøe, Harald Frode Skram og Robert Strandling. Karl-Ernst Jeismann bør også nemnast då eg byggjer oppgåva på hans definisjon av historiemedvit. Kjeldematerialet for oppgåva er seks lærebøker frå 6. og 9. trinn, samt 9 av TV2 skole sine filmar. I læremidla på 6. trinn har eg studert tekstane og filmane som presenterer vikingtida, medan læremidla på 9. trinn har eg sett på tekstane og filmane som presenterer den andre verdskrigen. Eg nyttar ei tekstanalyse for å analyserer innhaldet til dei utvalde delane av læremilda som byggjer på litteraturen som skildrar omgrepet. Ved å analysere kjeldematerialet fant eg fleire interessante funn. Eg viser korleis dei forskjellige læremidla nyttar ulike strategiar for å leggje til rette for å utvikle historiemedvitet. Oppgåva seier også noko om korleis læreplanen påverkar utforminga av lærebøker. Det kjem også fram at ulike læremiddel som tek opp det same temaet gjerne kan fungere supplerande til kvarandre i undervisingssamanheng. Ved at denne oppgåva studerer to læremiddel si rolle i utviklinga av historiemedvitet, kan den setjast i samanheng med to andre studiar av Ketil Knutsen og Christian Paulssen som viser korleis lærarar og ungdom ikkje har eit reflektert forhold til historiemedvit