Gjensidig påvirkning mellom arbeidsliv og familieliv: Perspektiver fra forskning og praksis

Sammen med andre nordiske land er Norge langt fremme med offentlige ordninger som bidrar til at vi kan kombinere familieliv og arbeidsliv. Kanskje nettopp dette i realiteten har fritatt bedriftene fra å utvikle en egen familiepolitikk (Ellingsæter & Solheim 2002)? Men å si at familien ikke vedrører arbeidsplassen – eller at familien ivaretas av offentlige ordninger – er ikke en farbar vei for en arbeidsorganisasjon, særlig ikke nå når både menn og kvinner er i jobb utenfor hjemmet. Uttrykket «som ringer i vann» passer godt for det som skjer i samspillet mellom arbeid og familie – og som følge av dette samspillet. Når arbeidslivet ikke kan unngå å påvirke arbeidstakernes mentale og fysiske tilstand, og arbeidstakere ikke kan unngå at det de opplever på jobb, ‘blir med hjem’, så påvirker arbeidslivet både parforhold, barns utvikling og hele familiers velferd. Det som skjer på arbeidsplassen, får ringvirkninger i hjemmet, i samarbeidet mellom hjem og barnehage og videre til skole og andre kontekster. Når vi dessuten vet at familiers velferd i vesentlig grad påvirker trivsel og innsats på jobb, så forstår vi at arbeidslivet har noe å vinne på å se disse sammenhengene. Det kan være klokt å «vurdere omsorg for egne barn ikke bare som en belastning, men også som et erfaringspotensiale som kan ha verdi i arbeidslivet» (Wærness 2015:346). Både praksis i arbeidslivet og forskning har vist at det å hjelpe foreldre av begge kjønn til å kombinere arbeidsrolle og familierolle, kan være godt for ‘business’. Tiden er inne til å rette ny oppmerksomhet mot arbeidslivets engasjement for familien. Hva er det da arbeidsorganisasjoner skal engasjere seg i? Teksten som følger, skal gi noen innspill til svar