Utdanningsvalg i spennet mellom det kollektivistiske og det individualistiske : Hvordan påvirker foreldre sine døtre?

Denne oppgaven har undersøkt hvordan minoritetsjenter fra Kosovo-Albania, Pakistan, Somalia og Tyrkia, blir påvirket i sine utdanningsvalg av familie og sosialt nettverk. Problemstillingen er; hvordan påvirker foreldre sine døtres utdanningsvalg, når foreldre er fra et annet opprinnelsesland enn det døtrene vokser opp i. For å finne svar på dette har jeg brukt teorien omkring sosial kapital, og fortrinnsvis teorien slik som Coleman skriver om sosial kapital. Det har jeg gjort fordi jeg ville utforske om eller hvordan etnisitet fungerer som sosial kapital, slik Modood skriver om (Modood 2004). Modood skriver at sosial kontroll fra etnisk nettverk kan bidra til utdanningssuksess. Videre for å utforske nærmere om jentene vurderer og velger rasjonelt selv, så har jeg brukt teorien til Gambetta (Gambetta 1987). Gambettas teori handler om i hvilken grad ungdom velger rasjonelt, han spør seg om ungdom velger rasjonelt selv ved å vurdere muligheter og begrensninger, det han betegner som «Pulled from the front» eller om ungdom kun følger omgivelsenes forventninger, det Gambetta betegner som «Pushed from the Back». Jeg har intervjuet fire jenter for å finne svar på hvordan foreldre påvirker deres utdanningsvalg. Det første funnet jeg gjorde var at foreldrene ønsker å bestemme hvilken utdanning jentene skal ta, men at jentene finner måter å velge utdanning selv på. Jentene har internalisert foreldrenes ambisjoner om å ta utdanning, men de har også lært seg at utdanning er noe en velger selv. Det andre funnet jeg gjorde var at det er mye sosial kontroll av jenter. Det er derfor tette bånd mellom generasjonene. Disse tette båndene sies å bidra til utdanningssuksess fordi normer overføres mellom generasjonene, og da, hvis foreldrene har ambisjoner om utdanning for sine barn, så overføres disse. Det viser seg at jentene har internalisert foreldrenes holdning til utdanning og tar høyere utdanning, men de velger ikke nødvendigvis den prestisjefylte utdanningen som foreldrene ønsker. De tar egne valg, så langt det går når det gjelder utdanning. Det tredje funnet jeg gjorde var at det er kjønnet praksis i oppdragelsen av gutter og jenter. Det viste seg at guttene ikke blir kontrollert på samme måte som jenter og de har større bevegelsesfrihet ute etter skoletid. Guttene har mindre ansvar for det som skal gjøres hjemme, det er det jentene som må gjøre. På den annen side, så kan det se ut til at guttene blir for lite fulgt opp. Foreldrene har ikke lenger de verktøyene de brukte i oppdragelsen i hjemlandet til å sette grenser for guttene, og foreldrene har ikke storfamilien å støtte seg til når det gjelder å håndheve normer. Det ender noen ganger opp med at guttene står for mye alene og derfor ikke gjør den innsatsen de skulle gjort i skolen