Den nordiske velferdsmodellen: Likhet, trygghet â og marginalisering?

Artikkelen spør om trekk som vi forbinder med den nordiske velferdsmodellen i praksis undergraver hverandre. Er det slik at vektleggingen av målene om likhet og trygghet gjør det vanskelig å oppnå målet om inkludering? Ved å trekke opp sentrale kjennetegn ved den nordiske velferdsmodellen og beslektede begreper som sosialdemokratisk velferdsregime og nordisk sosial markedsøkonomi betoner artikkelen samspillet mellom velferdsstatens utforming og økonomisk organisering og markedssamordning. I Norden har dette samspillet gitt forholdsvis generøse ordninger for inntektssikring og en sammenpresset struktur for markedsinntekter. Men tross den prioriteten som nordiske beslutningsfattere har gitt til høy yrkesdeltakelse og generell mobilisering av arbeidskraftressurser er det først og fremst høyere kvinnelig yrkesdeltakelse som gjør det nordiske sysselsettingsmønsteret distinkt. Siden den høye kvinnelige yrkesdeltakelsen er sterkt knyttet til velferdsstaten som arbeidsgiver, har Norden også noen av de mest kjønnssegregerte arbeidsmarkedene i OECD. De nordiske landene synes å ha lyktes relativt dårlig med sysselsetting av innvandrere og personer med nedsatt funksjonsevne, gitt de erklærte målene om et inkluderende arbeidsliv