Om bilders potensial i samfunnsforskning

Denne teksten argumenterer for hvorfor samfunnsforskere bør utvikle sine ferdigheter som fotografer og bli flinkere til å bruke fotografi og film i sine analyser av kultur og sosial organisering. Hovedbudskapet er at for mange forskere vil et bevisst forhold til visuelt materiale (egenprodusert eller ikke) kunne bidra til forskningsprosessen på en konstruktiv måte. Potensialet ligger blant annet i å bruke bilder/film som grunnlag for dialog med de aktørene det forskes på for å utvikle erfaringsnære beskrivelser som grunnlag for analyse og formidling. Artikkelen er bygd opp rundt noen utviklingslinjer innenfor fagfeltet visuell antropologi før den går over til å kommentere noen aspekter ved artiklene i dette nummeret av Sosiologi i dag