Barnevernets omsorgssentre for enslige, mindreårige asylsøkere: En arena for konstituering og formidling av norskhet

Likestilling mellom kvinner og menn framheves som et sentralt trekk ved det norske samfunnet. I denne artikkelen betraktes kjønnslikestilling som et aspekt ved norskhet, og vi utforsker hvordan dette norskhetsaspektet konstitueres og kommer til uttrykk i samhandling mellom miljøarbeidere og barn på omsorgssentre for enslige, mindreårige asylsøkere. I kvalitative intervjuer forteller miljøarbeidere om dagligliv, omsorgspraksiser og -forståelser ved institusjonene. Selv om kjønnslikestilling gjerne framheves som et viktig ideologisk så vel som et praktisk og organisatorisk aspekt ved arbeidet, er fenomenet også karakterisert ved vaghet og tvetydighet: Hva dreier det seg om? I de daglige omsorgspraksisene synes relasjonen mellom kvinnelige og mannlige miljøarbeidere å variere med omsorgsoppgavenes tyngdepunkt i henholdsvis emosjonsarbeid, autoritetsarbeid og huslig-praktisk arbeid. Det tilhører norskhetens privilegium å definere når det er likestilling som likhet eller likestilling som likeverdighet som gjelder