Kjønn og folkelig dåpsteologi

Hvert år blir ca. syv av ti barn under ett år døpt i Norge. Langt de fleste døpes i Den norske kirke; bare noen få prosent i andre kristne trossamfunn. Den utbredte barnedåpspraksisen i et stadig mer flerkulturelt, religiøst pluralisert og individualiserende samfunn, gjør det nødvendig å utforske hva som kjennetegner praksisen og hvordan aktørene selv fortolker det de er med på. I likhet med de andre overgangsritualene som Den norske kirke utfører for majoriteten av befolkningen, viser en representativ spørreskjemasundersøkelse at også dåpen forstås av flertallet som tradisjon (Høeg, Hegstad, Winsnes 2000:48â49). Det vil imidlertid ikke si at alle foreldre utelukker en religiøs dimensjon. For ca. hver tredje forelder har dåpen en religiøs mening.1 En interessant side ved foreldrenes tilnærming til dåpen er de store kjønnsmessige forskjellene i fortolkningene. Følelsen av at dåpen gir trygghet og holdningene til dåp som en guddommelig beskyttelseshandling viser store kjønnsforskjeller. Langt flere kvinner enn menn i Den norske kirke tror at barnet er under Guds omsorg når det er døpt (ibid:46)