Gradbøying i norsk: en bruksbasert tilnærming

Artikkelen tar for seg de tre hovedtypene av gradbøying i norsk: vanlig gradbøying, som i Ola er større enn Per, metakomparasjon, som i serviset er mer grønt enn grått, og absolutt gradbøying, som i en bedre middag. Sammen med absolutt gradbøying behandles også komparativ i klassifiserende funksjon, som i større byer, der komparativen angir en delklasse. Perspektivet er bruksbasert, og undersøkelsen er basert på tre ulike talemålskorpus for norsk (Spilling 2012). Med et bruksbasert perspektiv på grammatikk legges det vekt på hvordan ulike konstruksjoner faktisk brukes og på forhold som frekvens når modeller av grammatikken utformes. Det undersøkes i hvilket omfang de tre typene gradbøying brukes, hvordan de fordeler seg mellom suffiksbøyde former og perifrastiske former og i hvilken grad valg av bøyingsmåte henger sammen med faktorer som stavelsesantall og morfologisk kompleksitet. Det viser seg at sjansen for perifrastisk bøying øker både når tallet på stavelser øker og når adjektivene blir mer komplekse. I artikkelen vises det også at det er en klar fordeling basert på skillet mellom suffiksbøying og perifrase; disse to bøyingsmåtene har hver sin spesialfunksjon i tillegg til en overlappende funksjon: Absolutt gradbøying dannes nesten utelukkende gjennom suffiksbøying, mens metakomparasjon utelukkende dannes med perifrase. Vanlig gradbøying finnes i begge varianter, men det er relativt sett få leksemer som tillater begge bøyingsmåter