Livsmestring i skolen

Norsk: Formålet med denne oppgaven er å få lærere og rektorers meninger og erfaringer om hva de vektlegger for å fremme livsmestring hos elevene. Samtidig setter jeg blikket mot de nye læreplanene som kommer inn i skolene fra høsten 2020, der folkehelse og livsmestring er et av tre tverrfaglige temaer det skal arbeides med i alle fag. Jeg ønsket å få skolenes tanker om dette og hvordan det kan komme til å endre måten de jobber på. Utgangspunktet er følgende problemstilling: Hva vektlegger skolen for å fremme livsmestring hos elevene? I tillegg har jeg benyttet meg av følgende forskningsspørsmål for ytterligere å belyse problemstillingen: 1, Hvordan erfarer lærere og rektorer arbeidet med livsmestring i skolen? 2, Vil innføring av begrepet livsmestring endre måten de jobber på? Denne studien er kvalitativ, der det er gjennomført fire individuelle halvstrukturerte intervjuer med to lærere og to rektorer. Datamaterialet bygger på en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming. Funnene blir analysert i lys av oppgavens teoretiske ramme og drøftet i kapittel 5. Teorien som blir lagt vekt på er Bandura sin teori om forventning om mestring, Honneth sin teori om anerkjennelse, relasjoner samt teori om skolen som en arena. Funnene fra datamaterialet viser at informantene ser på relasjoner, anerkjennelse, mestring, trygghet og selvfølelse som viktig i arbeidet med å fremme elevenes livsmestring. Dette er faktorer som informantene mener alle barn og unge bør oppleve og erfare. Informantene stiller seg positivt til at livsmestring kommer inn som nytt tverrfaglig tema. Funn viser at skolene bør jobbe for å skape en samarbeidskultur for læring og utvikling, der det jobbes for å skape en felles forståelse i organisasjonen. På den måten blir arbeidet med innføringen av nye planer enklere for alle og skolene jobber mot samme mål. I tillegg til dette er skolene avhengige av en tydelig og klar ledelse. Om de nye endringene ville endre måten de jobbet på var det delte meninger om, tre av informantene opplyste om at de håpet og trodde at det kom til å gjøre det, men at de var usikre på i hvilken grad. En av informantene mente at det ikke ville endre seg, dette ble begrunnet med at den skolen hadde i mange år jobbet for å fremme elevenes livsmestring. De skulle likevel sette seg godt inn i læreplanverket for å drøfte om det var noe de burde gjøre annerledes