Mikroplast i utvalgt sjømat og andre marine produkter i Norge

I det seneste tiåret har det menneskeskapte plastmaterialet til stadighet blitt trukket frem som den største og raskest voksende miljøutfordringen verden står ovenfor. Undersøkelser har vist at mikroplasten er utbredt i alle havnivåer fra bunn til havoverflate i alle verdenshavene. På bakgrunn av alle rapporter og publikasjoner om plast i havet har det vokst frem bekymringer for at mennesker skal få i seg plasten gjennom konsum av sjømat. I forbindelse med dette har det også vært mye fokus på tilsetningsstoffene i plasten, samt plastens evne til å absorbere miljøgifter og tungmetaller. Formålet med denne oppgaven var å undersøke innholdet av større mikroplastbiter i utvalgt norsk sjømat og andre marine produkter. Produktene analysert var ekstrudert fôr til laks, hermetiske sardiner, muskel av oppdrettet laks, fiskemel av sildeavskjær og hermetiske blåskjell. Det ble benyttet 10 % KOH ved 60°C i 24 timer for fordøyelse av det organiske materialet i prøvene. For å separere plast fra tyngre partikler ble det benyttet tetthetssentrifugering med 4,4 M NaI (1,5 g/ml) som sentrifugeringsmedium. Alle filtrene ble undersøkt i mikroskop. Resultatene viste at mikroplast fantes i alle prøvene som ble fordøyd. Både etter fordøyelse med tilsatt plast og uten tilsatt mikroplast. Det ble også påvist mikroplast i fordøyde kontrollprøver der prosedyren ble gjennomført uten tilsatt organisk materiale. Det høye antallet partikler i kontrollprøvene tyder på at det er betydelige mengder av slik plast i luften eller i omgivelsene ellers. For prøver uten tilsatt plast ble det funnet at gjennomsnittstallene for antall partikler i alle prøvene foruten prøver av laksefilet, var lavere enn gjennomsnittstallene for antall partikler i de korresponderende kontrollprøvene. Dette dokumenterer nødvendigheten av å inkludere kontrollprøver som går gjennom samme prosedyre som de biologiske prøvene ved slike studier. Resultatet viser at laboratoriefasilitetene for undersøkelse av mikroplast i biologisk materiale bør være skreddersydd for dette og ikke anvendes til andre aktiviteter. I ettertid er det klart at færre biologiske materialer og flere paralleller burde ha vært undersøkt i masteroppgaven