Hva betyr de enkelte dødsårsaksgrupper for utdanningsforskjellene i dødelighet?

Artikkelen analyserer utdanningsforskjellene i dødelighet og undersøker hvilke dødsårsaksgrupper som særlig bidrar til de sosioøkonomiske helseforskjellene. Data kommer fra Statistisk sentralbyrås database FD-Trygd. Analyseutvalget består av praktisk talt alle bosatte i Norge i 1993 alder 25-66 år (N = 2,2 millioner). Data har informasjon om utdanning og dødsfall/dødsårsaker 1994-2003 og ble analysert med logistisk regresjon (utfallsvariabel død/ikke-død 1994-2003 alle årsaker samlet og 18 dødsårsaksgrupper, aldersjustert). Beregninger av hvor mange dødsfall som kunne være unngått om dødsrisiko for alle hadde vært lik den faktiske risiko for høyere universitetsutdanning er foretatt. Analysene viste at oddsratioer (OR) for dødsfall, alle årsaker, økte systematisk med synkende utdanningsnivå. Utdanningsforskjellene var spesielt store for stoffmisbruksrelaterte dødsfall og over gjennomsnittet for alkoholrelaterte dødsfall, lungekreft, kroniske lungelidelser. Variasjonene med utdanning var også særlig store for ischemisk hjertesykdom blant kvinnene. De fleste kreftformene unntatt lungekreft viste forholdsvis små utdanningsforskjeller. Blant kvinnene var det ingen utdanningsulikhet for tykk/endetarmskreft, brystkreft, selvmord og trafikkulykker. Om dødsrisikoen i alle utdanningsgrupper hadde vært lik risikoen blant dem med høyere universitetsutdanning ville 43 000 av de 104 000 dødsfallene som faktisk fant sted 1994-2003 vært unngått. Dødsfall i hjerte- og karlidelser, lungekreft og kronisk lungesykdom sto for nær 60% av de ”ekstra” dødsfallene for begge kjønn. Store helsegevinster vil oppnås om utdanningsforskjellene i dødelighet reduseres. En minsking av ulikhetene i dødelighet i hjerte- og karlidelser, lungekreft og kronisk lungesykdom ville ha særlig betydning for å redusere de samlete utdanningsforskjellene i dødelighet