Tiltaksorientert overvåking av Mjøsa med tilløpselver. Årsrapport/datarapport for 2005

Årsliste 2006Mai ut juli hadde Mjøsas frie vannmasser god vannkvalitet og biologisk tilstand i samsvar med fastsatte miljøkvalitetsmål. I august ble det en oppblomstring av kiselalgen Tabellaria fenestrata og herved uønsket stor tetthet av planteplankton i innsjøen. Mengden Tabellaria var likevel mindre en i de tre foregående år. Dette viste at Mjøsa fortsatt var inne i en ustabil økologisk tilstand der små belastningsøkninger og/eller klimatiske variasjoner kan bidra til markerte forandringer i planteplanktonet. Situasjonen i 2001, -04, -05 og særlig 2002 og -03 er eksempel på dette. Fosforkonsentrasjonene var lave og i nært samsvar med satte miljøkvalitetsmål. En hygienisk/bakteriologisk undersøkelse etter en periode med lite nedbør i oktober viste at Mjøsas søndre del samt store deler av sentrale og nordre del av innsjøen da var lite påvirket av fersk fekal forurensning. Mest påvirket var Åkersvika, et større område ved Gjøvik samt Furnesfjorden i området utenfor Brumunddal. Det ble i 2005 foretatt biologiske feltobservasjoner i Mesna-vassdraget og Brumunda. Der elvene renner gjennom bebodde områder og områder med dyrket mark eller større hytteområder var vassdragene litt eller moderat overgjødslet og lokalt også påvirket av leir- og jordpartikler. Dvs. at det var næringssalter, og tilførsel av partikler som påvirket flora og fauna mest. Direkte forurensede strekninger med synlig heterotrof begroing og vond lukt ble ikke påvist. Skal vi kunne gjenskape og på sikt sikre en høy/ god økologisk status i Mjøsa med tilløpselver er det viktig å forsette arbeidet med å begrense tilførsler av forurensninger. I rapporten er det gitt forslag til tiltak som kan bidra til dette. I følge EUs vanndirektiv må Mjøsa med tilløpselver sannsynligvis ha høy/god økologisk status innen utgangen av 2020.Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselve