Vannvegetasjon i norske vassdrag Kritiske grenseverdier for forsuring. Effekter av kalking

Årsliste 2004Hovedmålsettingen med arbeidet har vært å utrede kritiske grenseverdier for vannvegetasjon (planteplankton, fastsittende alger, makrofytter og moser) i forhold til forsuring. En annen målsetting har vært å sammenstille data om virkninger av kalking. For alle typer vannvegetasjon er det tilstandsform, tilgjengelighet og konsentrasjon av karbon som forårsaker de viktigste endringer i artsinventar når en vannforekomst forsures. På grunnlag av fordeling langs pH-gradienten er det angitt surhetstoleranse /-følsomhet for totalt 389 taksa av vannvegetasjon. Vegetasjonen er inndelt i fire kategorier av surhetsfølsomhet: tolerant, svakt, moderat og svært følsom. Med utgangspunkt i artenes surhetsfølsomhet er det utarbeidet en indeks som viser tilstand mht. surhet for de mest artsrike vegetasjonstypene: planteplankton og fastsittende alger. Basert på avtak i mangfold og indeks for surhetsfølsomhet anslås kritisk grenseverdi for ikke forsuringsskadd vannvegetasjon å være pH 6,3 ( 6,3). Denne grenseverdien kan variere noe med vegetasjonstype og øvrige forhold. I området pH 6,3 til 5,6 reduseres innslag av forsuringsfølsom vannvegetasjon raskt. Ved pH 5,6 er det 95 % sannsynlighet for forsuringsskader på vannvegetasjonen. Avtar pH ytterligere og nærmer seg 5,0 har alle surhetsfølsomme elementer falt ut og tilbake er stort sett bare de tolerante. Derved får man ensartede forsuringstypiske samfunn med stor innbyrdes likhet og det regionale mangfoldet reduseres. Mangfold pr. lokalitet reduseres ikke nødvendigvis like mye. Generelt sett øker både innhold av følsomme arter og mangfold ved kalking. Det er imidlertid ikke gitt at et opprinnelig surhetsfølsomt samfunn re-etableres, selv etter lengre tids kalking. Prosessene går langsomt og klart langsommere i flerårige samfunn enn i ettårige. Mange forhold påvirker etableringen av surhetsfølsomme arter og utviklingen av mangfoldet. Viktigst er: forsuringens omfang og varighet, drift og avstand til kalkdoserer, varighet av kalking, modifiserende faktorerer som marin leire og næringssalter, refugier med podemateriale, organismenes generasjonstid og habitatstrategi.Direktoratet for naturforvaltning (DN