Avlsprogrammet for fjellrev – Årsrapport 2017

Landa, A., Ulvund, K., Eide, N. E., Meås, R., Andersen, R., Rød-Eriksen, L., Thierry, A.-M., Miller, A. & Flagstad, Ø. 2018. Avlsprogrammet for fjellrev – Årsrapport 2017. NINA Rapport 1527. Norsk institutt for naturforskning. Avlsprogrammet vart oppretta i nåverande form i 2005 som eit tiltaksbasert FOU-prosjekt for å bidra til bevaring av den sterkt utrydningstruga fjellreven i Noreg. Programmet driftar ein avlsstasjon på Sæterfjellet (Oppdal), med åtte store hegn i eit naturlig fjellrevhabitat. Minst mogleg handtering av avlsdyra og maksimering av trivsel er vektlagt. Programmet vart bygd på villfanga kvalpar, med ei geografisk spreiing som spegla den genetiske variasjonen som var att i Noreg og Sverige. I 2017 vart det rekruttert to kvalpar frå eigen avl til avlsstasjonen. Totalt er det henta inn 26 villfødde kvalpar og 26 kvalpar frå eigen avl som avlsdyr til avlsstasjonen på Sæterfjellet. Rekruttering av villfødde kvalpar er viktig for å oppretthalde avlslinene i stasjonen og av omsynet til å unngå negative effektar av avl i fangenskap. I 2017 vart det fødd minimum 55 kvalpar i stasjonen der fire døde mellom fødsel og merking, i tillegg døde fem mellom merking i juli og utsetjing i februar. Tal kvalpar til utsetjing/-avlsrekruttering vart dermed 46. Med årets produksjon er det sett ut totalt 364 kvalpar frå Avlsprogrammet i perioden 2006–2018. Dette har resultert i reetablering av fjellrevbestandane i Dovrefjell (Snøhetta og Knutshø), Finse og Junkern. Nokre utsette revar har vandra ut og etablert seg i nær og fjerntliggande fjellområde i Noreg og Sverige. Programmet har såleis bidrege til styrking av fleire delbestandar, men óg til spreiing av nye og friske gener som er viktige i små restbestandar. Avlsprogrammet har så langt innfridd innleiingsvise målsetjingar. På Hardangervidda har vi derimot møtt på utfordringar, mest truleg grunna høgare konkurranse med raudrev. Så langt er det over fem år sett ut 104 kvalpar på Hardangervidda utan at det er registrert meir enn nokre få ynglingar som eit resultat av dette. Raudrev er den dominerande arten i høve til konkurranse med fjellrev og ein etableringssuksess for fjellrev på Hardangervidda vil kunne krevje uttak av revirhevdande raudrevar, samt tiltak for å avgrense tilførsle av lett tilgjengelige matkjelder (subsidiar) til raudrev, spesielt vintersubsidiar. Av 2017 produksjonen vart 27 fjellrevkvalpar sett ut i Varangerhalvøya nasjonalpark i februar 2018. På grunn av den store geografiske avstanden vart ulike transportalternativ grundig analysert og vurdert. Bortsett frå en liten skade, viste helsesjekk av dyra før utsetjing at dyra tilsynelatande var i fin form etter fire døgn i transportkassar. Logistikk rundt utsetjinga lokalt var organisert av SNO Vadsø. Erfaringar frå gjennomføringa i år vil danne grunnlaget for rutinar i komande års utsetjingar på Varangerhalvøya. Utan utsetjing hadde truleg denne bestanden dødd ut innan kort tid.Landa, A., Ulvund, K., Eide, N. E., Meås, R., Andersen, R., Rød-Eriksen, L., Thierry, A.-M., Miller, A. & Flagstad, Ø. 2018. The arctic fox captive breeding program – Annual report 2017. NINA Report 1527. Norwegian institute for nature research. The captive breeding programme was established in 2005 as a research project, working on developing methods for captive breeding and release, in order to save the critically endangered Arctic fox in Norway. The programme runs a breeding station with eight large enclosures in natural Arctic fox habitat situated on Sæterfjellet outside of Oppdal. Emphasis is put on minimizing handling and maximizing animal welfare. The breeding stock is built from individuals captured from the remnant wild populations, representing the remaining genetic variation in Scandinavia. In 2017, two cubs were recruited from the year’s captive breeding. In total, 26 pups have been recruited from the wild, and 26 have been recruited from litters born within the captive breeding programme. Recruitment from the wild is carried out to maintain genetic variation in the breeding lines and to avoid any negative effects of, or adaptation to, captivity. In 2017 at least 55 pups were born in the breeding station. Four pups died between birth and marking, and five pups died between marking in July and release in February. Therefore, in total 46 pups were used for release or for further breeding. Including this year’s production, a total of 364 pups from the breeding programs have been released between 2006-2018. This has resulted in the reestablishment of the Arctic fox populations in Dovrefjell (Snøhetta and Knutshø), Finse, and Junkeren. Some of the released foxes have migrated and established themselves in other nearby and more remote mountain areas of both Norway and Sweden. Released individuals from the programme have strengthened several sub-populations and have provided new and healthy genes important for the genetic variation of isolated wild population fragments. The breeding programme has so far achieved its assigned goals. However, we have encountered some challenges on Hardangervidda. Over the past five years, we have released 104 pups on Hardangervidda but have only registered few successful breedings from these animals. This is most likely a result of increased red fox competition. In direct competition, the red fox will dominate over the Arctic fox. For the Arctic fox to be successfully re-established on Hardangervidda, certain measures may need to be taken. This could include removing territorial red foxes and removing food sources easily available for red foxes, especially winter supplementary feeding or bait sites. In February 2018, we set out 27 Arctic fox pups on Varangerhalvøya National Park. These pups were chosen from our 2017 production. Because of the large geographic distance from Oppdal, we had to thoroughly consider different transport alternatives. Apart from one minor injury, a health check just before release showed that the animals were apparently healthy after four days of traveling in the transport boxes. Local logistics for the release were organized by the Vadsø SNO. This years’ experiences and follow-through will create a basis for the routines surrounding releases on Varangarhalvøya in the coming years. Without this release this population would have likely died out within a short time