Fiskebiologiske undersøkelser i Balsnesvassdraget på Ørland i 2017. Ungfisktellinger og problemkartlegging knyttet til fiskeforsterkende tiltak og sjøørret

Bergan. M. A. 2018. Fiskebiologiske undersøkelser i Balsnesvassdraget på Ørland i 2017. Ungfisktellinger og problemkartlegging knyttet til fiskeforsterkende tiltak og sjøørret. NINA Rapport 1392. Norsk institutt for naturforskning Det ble gjennomført ungfisktellinger og problemkartlegging i Balsnesvassdraget i Ørland kom-mune høsten 2017. Resultatene fra ungfisktellingene i vassdraget viser at sjøørret dominerer fiskebestanden, men at tetthetene jevnt over er lave. En tidligere produktiv tilløpsbekk, Røstadbekken/Røstadkanalen, er fisketom i dag, mest sannsynlig som følge av store hydromorfo-logiske inngrep og endringer tilbake tid, samt antatt ustabil og redusert vannkvalitet. Ungfisktel-lingene avdekker at store deler av vassdraget har redusert eller tapt ungfiskproduksjon. Resultatene fra tetthetsmålingene fører til at den økologiske tilstanden klassifiseres til «Svært Dårlig» eller «Dårlig» på 17 av 19 stasjonsområder høsten 2017. Dette anses om en treffsikker miljøbedømming av vassdragets helsetilstand som helhet, dersom laksefisk anvendes som kvalitetsele-ment ved tilstandsklassifiseringen. Årsaken til redusert tilstand kan knyttes direkte til perioder med ustabil og redusert vannkvalitet, samt hydromorfologiske inngrep, endringer og belastninger som har gitt vanskeligere oppgangsforhold for gytefisk og tapt produksjonsareal, mindre egnet-het for gyting og generelt dårligere habitatkvalitet i hele vassdraget. Det er kun en stasjon i øvre deler av vassdraget som har tetthetsnivåer av ørretunger innenfor det som forventes for denne typen sjøørretvassdrag. Disse marginale områdene utgjør nøkkel-habitatet for sjøørret i vassdraget i dag. Her menes områder som sjøørreten må ha tilgang til hvert år for å sikre årlig gyting og kontinuerlig produksjon av ørret for å opprettholde bestanden. Det ble gjort sporadiske registreringer av ål i deler av vassdraget høsten 2017, der størst forekomst ble funnet opp mot et vandringstoppende inngrep i tilløpselva Stamselva. Det er uklart om ålen kommer forbi dette inngrepet, og dermed når viktige oppvekstområder i det nyrestaurerte Rusasetvatnet og tilknyttede bekkestrekninger. Kartleggingen høsten 2017 peker både på tidligere og nye problemområder med hensyn til opp-vandringsforholdene i vassdraget. Videre ble det avdekket perioder med stor jerrnpåvirkning i deler av vassdraget, noe som kan knyttes til menneskelig aktivitet (landbruk) nært vassdraget og i nedbørfelt. Effekten av jernutfelling er klart negativ for ørretbestanden, noe som også gjenspeiles i resultatene. Det er imidlertid uklart hvor stort omfang effekten av jernutfelling er, og om denne i perioder er toksiske for vannlevende organismer, eller hvorvidt nedslamming av jernholdig bunnfall er eneste negative konsekvens. Det anbefales at Balsnesvassdraget overvåkes årlig fremover, og da med ett fast stasjonsnett med utgangspunkt i tidligere stasjoner, der en samtidig befarer kjente problemområder for opp-vandring av gytefisk og problempunkter mht. vannkvalitet/jernutfelling. Bunndyrundersøkelser bør gjennomføres for å få mer informasjon om omfanget av jernpåvirkningen. Fiskebiologiske undersøkelser og overvåking blir viktig for å følge opp allerede gjennomførte, pågående og planlagte fiskeforsterkende tiltak, for å se om tiltakene har hatt ønsket effekt eller peke på årsaker til at effekten uteblir. I tillegg vil dette være et krav i henhold til vannforskriften, som har fastsatt «God økologisk tilstand» som forventet miljømål for denne vannforekomsten. Per i dag er avstanden til dette miljømålet betydelig, men vurderes å være oppnåelig dersom riktige tiltak settes inn