Evaluering av habitatkvalitet for juvenil elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Oslo og Akershus. Redoksmålinger i Askerelva, Movassbekken, Raudsjøbekken og Sognsvannsbekken (revidert utgave)

Magerøy, J.H. 2018. Evaluering av habitatkvalitet for juvenil elvemusling (Margaritifera marga-ritifera) i Oslo og Akershus. Redoksmålinger i Askerelva, Movassbekken, Raudsjøbekken og Sognsvannsbekken (revidert utgave). - NINA Rapport 1418b. Norsk institutt for naturforskning. Den største trusselen mot elvemusling (Margaritifera margaritifera) er endringer i miljøet som resulterer i reduksjon eller tap av rekruttering av juvenile muslinger. En av hovedgrunnene til et slikt tap av rekruttering er økt eutrofiering og tilslamming av substratet, med påfølgende reduksjon i oksygennivået i mellomrom i substratet. Siden juvenile elvemuslinger lever nedgravd i substratet, fører dette til økt eller total dødelighet blant de juvenile muslingene. I Oslo og Akershus sliter mange av bestandene med redusert eller ingen rekruttering. Derfor er det gjennomført flere tiltak for å forbedre statusen til disse bestandene, inkludert inntak av stammuslinger til det nasjonale kultiveringsprogrammet for elvemusling. På tross av den dårlige tilstanden til mange av bestandene, vet man relativt lite om de direkte årsakene til redusert rekruttering av juvenile muslinger i vassdragene. For å forstå hvorfor rekrutteringen svikter og for å forstå hvilke tiltak som er nødvendige for å øke denne, ble det gjennomført målinger av redokspotensial i fire vassdrag (Askerelva, Movassbekken, Raudsjø-bekken med Mosjøbekken og Sognsvannsbekken) med liten eller ingen rekruttering av elvemusling. Disse målingene gir et bilde på oksygentilgjengeligheten i substratet og dermed habitatkvaliteten for juvenile muslinger i disse vassdragene. I Askerelva var tilstanden svært dårlig, og funnene viser at ingen av de undersøkte lokalitetene er egnet for juvenil elvemusling og kanskje heller ikke for utsetting av muslinger fra kultiverings-programmet. Den dårlige tilstanden kan mest sannsynlig forklares med høy nærings- og partikkeltilførsel til elven fra jordbruksaktivitet og punktkilder i den omliggende bebyggelsen. For at elven skal bli egnet for juvenil elvemusling igjen må denne tilførselen reduseres. I Movassbekken var tilstanden generelt dårlig, men funnene viser at tilstanden ved enkelte av stasjonene lå i grenseland mellom moderat og god. Dermed er disse lokalitetene sannsynligvis egnet for utsetting av elvemusling fra kultiveringsprogrammet. Det finnes ingen åpenbare årsaker til den dårlige tilstanden i bekken, men det er naturlige avsetninger av løsmasser i området og tidligere kanalisering kan bidra til økt siltering i bekken. Siden substratet preges av å være ustabilt, kan det være aktuelt å tilføre større steiner til bekken for å stabilisere substratet og øke tilgjengeligheten av godt habitat for elvemusling og verstfisk. I Raudsjøbekken, med Mosjøbekken, var tilstanden svært dårlig og funnene viser at ingen av de undersøkte lokalitetene er egnet for juvenil elvemusling. Siden det har vært rekruttering i Raudsjøbekken nylig, tyder funnene på at tilstanden har forverret seg. Hovedårsaken til den svært dårlige tilstanden er økt beveraktivitet som fører til økt siltering av substratet. Hvis man ønsker å bevare muslingbestanden i bekken, vil det være nødvendig å redusere påvirkningen fra beveren gjennom fjerning av beverdemningene. Man bør også vurdere uttak av beverne. I Sognsvannsbekken var tilstanden relativt dårlig, men funnene tyder på at enkelte av lokalitetene er egnet for juvenil elvemusling og utsetting av musling fra kultiveringsprogrammet. Hovedårsaken til den relativt dårlige tilstanden i bekken er sannsynligvis næringstilførsel fra bebyggelsen i nedbørsfeltet, i tillegg til annen menneskelig påvirkning langs øvre deler av bekken. Punktkilder bør identifiseres og utbedres for å bedre tilstanden for muslingen i bekken. På grunn av store mengder nedbør under den tiltenkte undersøkelsesperioden ble redoksmålingene gjennomført senere enn det som må antas å være den perioden der oksygentilgangen er lavest i substratet. Allikevel viste alle vassdragene seg å ha problemer med tilgjengelig oksygen i substratet og det må antas at forholdene er verre i løpet av en normal sommer.Magerøy, J.H. 2018. Evaluation of habitat quality for juvenile freshwater pearl mussels (Marga-ritifera margaritifera) in Oslo and Akershus Counties. Redox measurements in Askerelva River, Movassbekken Stream, Raudsjøbekken Stream and Sognsvannsbekken Stream (revised edition). – NINA Report 1418b. Norwegian Institute for Nature Research. The greatest threat against the freshwater pearl mussel (Margaritifera margaritifera) are changes in the environment that result in the reduction or loss of recruitment of juvenile mussels. One main reason for such a loss of recruitment is increased eutrophication and siltation, resulting in reduced oxygen levels in interstitial spaces in the substrate. Since juvenile freshwater pearl mussels live buried in the substrate, this leads to increased or total mortality among the juveniles. In Oslo and Akershus, many of the populations are struggling with reduced or no recruitment. Thus, several measures have been taken to improve the status of these populations, including the inclusion of brood stock mussels in the Norwegian cultivation program for the mussel. Despite the poor state of the populations, relatively little is known about the direct causes of reduced recruitment in these watercourses. To better understand why recruitment fails and the necessary measures to increase recruitment, redox potential was measured in four watercourses (Askerelva River, and the streams Movassbekken, Raudsjøbekken including Mosjøbekken and Sognsvannsbekken) with little or no recruitment. These measurements serve as a proxy for oxygen availability in the substrate and habitat quality for juvenile mussels in these watercourses. In Askerelva, the conditions were very poor and the findings suggest that none of the sampled sites are suitable for juvenile freshwater pearl mussels and may not be suitable for the release of mussels from the cultivation program. The poor state is most likely due to high levels of nutrient and particle input to the river, from farming and from the surrounding suburban areas and city. To improve the suitability of the habitat for the mussel, this input has to be reduced. In Movassbekken, the overall conditions were poor, but the conditions at certain sites were borderline moderate to good. Thus, these locations are likely suitable for release of freshwater pearl mussels from the cultivation program. There are no obvious causes of the poor conditions, but natural fine deposits and historic channalization may contribute to increased siltation in the stream. Since the substrate is generally unstable, one could consider introducing boulders to the stream to stabilize the substrate and increase habitat availability for mussels and host fish. In Raudsbjøbekken, including Mosjøbekken, the conditions were very poor and none of the sampled sites are suitable for juvenile freshwater pearl mussels. Since there has been recent recruitment in the Raudsjøbekken stream, the conditions must have deteriorated. The main cause of the poor conditions is increased beaver activity, which leads to increased siltation. If one intends to protect the mussel population in the stream, it will be necessary to reduce the impact of the beavers by removing their dams. One should also consider removal of the beavers. In Sognsvannsbekken, the conditions were relatively poor, but the findings suggest that some of the sites are suitable for juvenile freshwater pearl mussels and release of mussels from the cultivation program. The main cause of the relatively poor conditions is most likely nutrient input from the surrounding suburbs, along with farming and construction activities in the area. Point pollution sources must be identified and eliminated to improve the conditions for the mussel. Due to large amounts of precipitation during the planned sampling period, the redox measurements were completed later than the time period that is assumed to have the lowest oxygen availability in the substrate. Even so, all the sampled watercourses were shown to have problems with reduced oxygen availability in the substrate and it must be assumed that the conditions would be worse, than those measured, at some point during a normal summer