Undersøkelse av dyreplankton og fisk i et utvalg vann i Østfold etter avsluttet kalking

Walseng, B. og Karlsen, L.R. 2017. Dyreplankton og fisk i et utvalg vann i Østfold etter avsluttet kalking. - NINA Rapport 1372: 1-62. Med tanke på å vurdere effekten av avsluttet kalking ble ti vann i Østfold undersøkt med hensyn til vannkjemi, krepsdyr og fisk. Kalking av vannene startet i perioden 1995-99, og ble avsluttet i 2012. pH har fluktuert, og verdier som er langt over hva som er naturlig for vannforekomstene, har vært målt. Det samme har vært tilfelle for Ca, som etter at kalking ble avsluttet, har nærmet seg 1,0 mg/l i mange av lokalitetene. Fargen har også variert fra 1–230 mg Pt/l. Det er en tendens til at vannene er blitt noe klarere med lavere pH etter avsluttet kalking. Dette er det motsatte av det som skjer i vann som ikke har vært kalket, og der det har skjedd en naturlig bedring i pH. Forsuringsfølsomme arter av krepsdyr er blitt mer vanlige, og hele tre arter tilhørende den svært forsuringstolerante slekten Daphnia sp., hjelmdaphnie D. cristata, småhodedafnie D. longiremis og nåledafnie D. longispina, er blitt vanlige. Fortsatt er de to svært forsuringstolerante artene, bruntvannskreps Acantholeberis curvirostris og mosenebbkreps Alona rustica tilstede. Når arts-inventaret i vannene ble sammenlignet med sure og nøytrale referansevann i en DCA-analyse, inntar de en posisjon mellom disse. Totalt ble det fanget fire arter av fisk; ørret (Salmo trutta), gjedde (Esox lucius), abbor (Perca fluviatilis) og mort (Rutilus rutilus). Abboren var mest tallrik og forekom i samtlige vann. Ørret ble fanget i fire av vannene (Bergsjøtjernet, Fluetjern, Kroktjern og Sandvannet). I Øvre Sandvann ble det i tillegg observert ørekyte (Phoxinus phoxinus) i strand-sonen og i innløpsbekken. Gjedde ble kun fanget i Gryttjern, mens mort ble kun fanget i Sand-vannet. Bergsjøtjern var eneste vann med kun ørret. Konklusjonen så langt er at biologien ikke synes å ha respondert negativt på at kalking er blitt avsluttet.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse